En av grunnene til at jeg selv begynte å skrive var at jeg opplevde mye av bloggverdenens skriverier vedrørende finansiell uavhengighet som provoserende selvsentrisk. Det er en del; «fuck you!», «jeg vil reise jorda rundt» og «jeg vil ligge på stranda og ikke sjekke indeksfondene mine» – retorikk. Jeg mener den slags budskap, dog satt noe på spissen, er enkel, selvsentrisk og faktisk hedonistisk.
Alle snakker om lykke, trolig fordi lykke er så lett å føle, men allikevel vanskelig å beholde. Mange skriver om hedonismens lykkeinflasjon. Om at nye ting raskt blir gamle og at lukten av ny bil fordufter like raskt som gleden av en ny IPhone. Dette er konsensusbudskapet til FI-bloggerne, og jeg er helt enig. Dog er jeg uenig i at lykken finansiell uavhengighet bringer er av en varig karakter. En lat hverdag på stranda er kun av det gode dersom den er å betrakte som en belønning. En belønning for å søke og handle meningsfullt.
Min tro er at meningen med livet er å søke mening med livet og leve i den meningen. Klisjespørsmålet; «hva er meningen med livet», er altså herved besvart. Meningen med livet er å søke mening med livet, å leve i den meningen. Altså å forvandle seg selv til noe meningsfullt og nyttig, og deretter være nyttig. Så kan man si, men hva er meningen med det? Og da må jeg kontre ved å presentere en religiøs idé. Du må tro på det, og handle på det – så vil du se at det er sant! Besitter du den nihilistiske idéen om at alt til syvende og sist er meningsløst, så lider du av en psykisk tilstand jeg knapt unner min verste fiende. Den dagen du får et slag i trynet, så er du ferdig. Hvorfor skal du reise deg opp? Det er jo ingen mening der ute likevel, og reiser du deg så kan det jo være at du blir slått igjen? Det blir man jo ikke lykkelig av, og siden alt er meningsløst, kan man vel bare bli liggende? Dette er en av hovedårsakene til at vi mennesker har søkt i filosofien og religionen etter mening siden tidenes morgen. Lykke er utilstrekkelig! Uten mening svinner individet hen straks det påføres volatilitet. Et slag i trynet, og du er død!
Det er svært vanskelig å tale meningens sak eksplisitt. Det er langt enklere å hevde at det inverse av mening er ondt enn at mening er godt. Det kommer av at vi er langt mer enige om hva det meningsløse er, enn hva mening er. Blant det meningsløse kan blant annet følgende nevnes;
- å søke på jobber man garantert ikke kan få.
- Snakke nedlatende om de som elsker deg.
- Kjøpe en god vin for så å tømme innholdet ut i vasken.
- Skade folk du ikke kjenner eller vet noe om.
Hvis jeg hadde gitt deg i oppgave å skrive hundre meningsfulle og hundre meningsløse handlinger, ville du trolig tatt langt lettere på det å skrive hundre meningsløse. Det meningsløse er det langt enklere å forholde seg til.
Det er ytterligere en handling jeg må trekke frem som meningsløs. Det er mulig den vil provosere.
- Å erverve kunnskap, erfaring og formue for så å bruke av formuen, og la kunnskap og erfaring forvitre i et opplevelseshedonistisk selvsentrisk liv på reise rundt jorden.
Er det ikke det som er utgangspunktet til mange FI-bloggere? Å jobbe hardt på hamsterhjulet, ha det kjipt, for så å kaste inn håndkleet så tidlig som mulig? Deretter skal de leve et hedonistisk og minimalistisk liv med «fuck you» pengene sine. Det syntes jeg ikke høres ut som noe bra liv!
I matematikken benytter vi den deriverte av en funksjon til å finne funksjonens stigningstall, eller helning. Vi kan også bruke den deriverte til å finne funksjonens minimum og maksimumsverdier, og den dobbelderiverte til å finne dets vendepunkt. Jeg forestiller meg at mening er individets hovedfunksjon og at lykke er avkastningen meningen betaler for din søken etter den. Når man søker mening, så gjør man gjerne noe eksepsjonelt. Kanskje man søker finansiell uavhengighet, forbedret helse via kosthold og trening, eller ei å dele livet med. Alt dette er meningsfulle aktiviteter som gir langsiktig avkastning i form av lykke, men lykken bør ikke være målet. Meningen bør være det. Hvorfor det? Vel, fordi disse aktivitetene gir langt mer enn kun lykke. Disse aktivitetene krever offer. Man må ofre mye for at disse meningsfulle aktivitetene til syvende og sist skal generere et meningsfullt resultat. Se for deg at du har en BMI på 33, og ønsker å gå ned til 23. Det vil åpenbart forbedre livet ditt, men du må da også ofre noe på veien. Ben & Jerry isen må kanskje droppes, og passive aktiviteter må delvis erstattes av aktive. Kanskje bør du begynne å jogge? Du må i alle fall ofre noe av deg selv for å bli den du ønsker å være. Det er åpenbart at ens vekt er en funksjon av ens livsførsel. Skal man endre ens vekt, er det vanene som må endres. Skippertak fungerer kanskje til eksamen, men neppe for å oppnå varig kunnskap, varig vektreduksjon, varig kjærlighet eller finansiell uavhengighet.
Med søken etter mening kommer altså slit, skuffelse og fristelse, men også eventyr og lykke. Alt dette er den deriverte av mening. Ved hardt, grundig og disiplinert arbeid vil jakten på mening resultere i måloppnåelse. Lønnen er lykke, og lykken finnes der den deriverte er null i funksjonens lokale maksimumspunkt. Også er det slik med mening som ved de fleste fjellturer. Det er alltid en ny topp i horisonten, og veien dit er både meningsfull og lang. Et riktig godt eventyr!
Samtidig så er folk svært ulykkelige, nettopp fordi de stadig søker. Det var det svaret Siddhārtha Gautama ga til sin trofaste student som hadde fulgt han i alle disse år. Selv når studenten var nært ved å dø etter et langt liv på søken så klarte han forstatt ikke å forstå meningen, og spesielt, hvordan Gautama hadde klart å komme dit han var, nirvana. Svaret fra Gautama var at det var denne enorme trengselen til å søke som nettopp var problemet. Mye av buddismen handler jo om at man slutter å se etter den grønne siden, men være fornøyd med der man er. Min livsfilosofi handler mest om at sålenge man er i bevegelse så blir man lykkelig. Jeg har reist jorden rundt og av og til vært lite lykkelig, mens min mormor som bodde i en liten by i nordland stort sett holdt seg lykkelig gjennom hele livet. Når jeg spurte henne (93 år) om nøkkelen så var svaret rett og slett at man må vise takknemmelig for at man er friskt, at det ikke gjør vondt når man står opp og at man har det godt. Så enkelt var det for henne. For meg er det dessverre ikke så enkelt, men jeg har stor tro på det Steve Jobs sa at om du har mange dager hvor du ser deg selv i speilet og tenker at slik kan jeg ikke leve, da er det på tide å gjøre noe.
I tillegg, når det gjelder det å komme til et mål, så er det jo slik at alt her i livet handler om metode og vaner. Skal du nå et mål, så må du begynne med delmålene, og hvordan du skal nå disse. I det store og hele er store hårete mål ikke noe som helst verdt dersom man ikke planlegger hvordan man skal komme tid, og regelmessig også følger denne planen.
Det jeg forsøkte å få frem i innlegget var at mening finnes, og at det er nødvendig å besitte en mening utover søken etter lykke. Jeg skriver ofte svært generelt, det er fordi jeg ikke orker å gå inn på det spesielle. Du har sikkert skjønt at jeg har fått meg flere slag i trynet. Det er derfor jeg skriver om disse tingene, og sikkert er litt rar. Det jeg beskrev generelt over er erfaring ervervet på min reise igjennom både himmel og helvete. Når man først har rotet seg bort i, eller blitt påført et helvete, skal det enormt mye til for å komme seg vekk derfra. Dog er det absolutt mulig, men jeg tror man må ha en mening. Noe mer enn kun lykke, nytelse eller gevinst, for disse tingene finnes ikke der. Det eneste man kan besitte i helvete er mening, og det er så vidt jeg vet det eneste som kan få en ut derfra også.
Enig i at man må ha delmål og at store hårete mål ikke er en god strategi uten løpende oppfølging. Også helt enig i at «bevegelse» er meningsfullt. Står man stille, utvikler man seg ikke. Og personlig elsker jeg å reise. Jeg skal nok reise jorda rundt selv, og har allerede reist mye. Det er ingenting galt i det, men jeg tror man bør besitte en dypere mening også. Uten å dele for mye privat, familie, tro og selvutvikling er store meninger for meg. Jeg ville dødd for barna mine, og i kraft av kjærligheten til dem vil jeg reise meg uansett hvor mange slag jeg får i trynet. Jeg har et oppdrag. Et oppdrag om å kultivere barna og lære dem både kunnskap og dyd. Det er enormt meningsfullt!
Jeg tror man kan finne mening mange steder. Man skaper jo helst verdier på jobb, og dermed er jobben meningsfull. Dog er ikke alle jobber like meningsfulle. Selv pleier jeg å si at jeg ønsker å skape mest mulig verdi per tidsenhet gitt mine forutsetninger. Forutsetningene forsøker jeg å forbedre med selvutvikling.
Det holder ikke å kun søke mening, man må også handle på den. Å søke mening uten å handle er vel som å finne seg et reisemål, kjøpe Lonely Planet boka, lese seg opp, for så å ikke dra. Det er forholdsvis meningsløst og bringer neppe mange lykke. Man må handle også.