Året som har gått har for egen del blitt benyttet til refleksjon vedrørende mitt mål om finansiell frihet samt individets mening og dets lykke. Jeg startet allerede i november 2018 å filosofere over individets kompleksitet. Hvorfor vi mennesker gjør så mye rart, og hvorfor det er så stor avstand mellom hva vi forstår som rasjonell adferd og den adferd vi til syvende og sist praktiserer. Hvorfor det er så fryktelig vanskelig for oss å trene oss opp til en frisk kropp, et autonomt sinn og en fri økonomi. Det kan se ut til at vi stadig forviller oss inn i ytterligere avhengighet – ikke mindre, og det kan se ut til at årsaken er at vi for lengst har glemt hva en velkultivert dydig person impliserer. Frihet og ansvar er sannelig to sider av samme mynt, og ansvar – det vil vi ha minst mulig av. Vi er stort sett villige til å veksle inn litt ansvar for litt mer regulering gitt at livets volatilitet reduseres. Dette er noe som bekymrer meg, for jeg tror oppriktig at volatilitet er eneste kilde til sannhet og oppvåkning. Det er når et ubehagelig slag treffer oss at vi virkelig bråvåkner og det er da vi har mulighet til å utvikle oss som mennesker. Volatilitet er helt nødvendig for å vokse. Mitt overordnede mål er derfor å ta på meg så mye ansvar som jeg kan bære, for så å kultivere mitt sinn i samsvar med idealet min samvittighet dulter meg imot. Årets refleksjon er dog ikke fullbyrdet. Jeg tror det er langt mer å oppdage innenfor denne tråden og jeg akter å filosofere mer rundt person, mening og volatilitet inn i det nye året.

Mål og økonomi

Målene jeg satte meg i fjor ble alle innfridd. Jeg sparte over 50 % av nettolønna, gav bort 3,5 % og nøt resten i form av herlige måltider, flere flotte ferier og ellers nøkterne innkjøp av klær og sko. Sparingen fordelte seg etter prinsippene presentert i Min Personlig Økonomiske Frihetsstrategi (PØFS), men med et stort unntak.

Jeg lånte en million på boligen for så å investere hele beløpet i en finansportefølje med lav forventet volatilitet og sterk robusthet ved krakk. Dette er såpass omfattende å forklare at jeg velger å avvente med det til et senere innlegg litt ut på nyåret. Så snart porteføljen har fått litt historikk, så vil jeg også dele den på Shareville.

Med unntak av overnevnte boliglånsportefølje, så har jeg og kona nå spart oss opp til nesten fire års frihet gitt dagens forbruk. Det vil si at vi kan ta fri i fire år og fortsatt ha samme forbruk som vi har i dag. Målet om finansiell frihet innen 2033 er fortsatt et godt stykke unna, men tilbakelagte mil gir matematisk mening gitt det som ligger foran oss. Vi trenger ikke gjøre noen planmessige tiltak for å forbedre noe som helst, men det er ikke hva vi ønsker. Neste år ønsker vi å spare 52,5 % og gi bort 5 % til filantropiske prosjekter. Det mener vi skal være mulig ved å droppe en utenlandsferie, jobbe litt hardere og kutte litt på utgiftene. Det er usunt å leve kun for seg og sitt. Et frivillig offer til en bedre verden kultiverer mer enn dets mottaker. Giveren mottar også en dose mening for hver gave han gir.

Ifølge kartet skal vi ha tilbakelagt 52 måneder av et løp på 214 måneder. Nesten en-fjerdedel av reisen er utført. De resterende tretten og et halvt år, eller 162 månedene, skal etter planen resultere i et frihetsfond på ca. tretti friår. Alt jeg trenger for å oppnå det, er en avkastning på ca. 6 % og stø kurs. Begge deler er høyst oppnåelig, men ikke nødvendigvis enkelt.

Matematikken på sin side er langt enklere. Jeg sparer nå ca. 0,085 friår per måned, og forventer 8 % avkastning (selv om 6 % er tilstrekkelig). Det tilsvarer 0,64340301 % avkastning per måned, og jeg har per nå 4 friår opparbeidet. Bidraget fra de allerede ervervede fire friårene blir:

Mine allerede opparbeidede fire friår vil altså etter 162 måneder utvikle seg til 11,3053 friår.

For å finne bidraget for sparingen de neste 162 månedene, så må det integreres om tiden for å finne summen av hvert enkelt bidrag:

Vi sparer 0,085 friår/mnd. med en forventet avkastning på 0,643403%/mnd. (8 % årlig) over en tid på 162 måneder. Det gir 24,1275 friår.

Hvis forutsetningene slår til, skal vi til sammen besitte 35,4328 friår innen 162 måneder. Om avkastningen kun skulle bli 6 %, så vil resultatet være 29,62 friår. Skulle det gå riktig galt, og markedet kun returnerer 4 %, så vil vi fortsatt sitte på 24,92 friår!

Porteføljeutviklingen i 2019

Året 2018 var mildt sagt frustrerende, noe som resulterte i en grundig overhaling av porteføljestrategien i løpet av 2019. Prosessen mot denne strategikorreksjonen kan følges i Strategikorrigering, Et mulig sesongskifte og Min porteføljestrategi. Kort oppsummert, så er Frihetsfondet i løpet av året evolvert fra et rent aksjefond, til et fond med flere aktivaklasser der både råvarer, kryptovaluta, aksjer og fond inngår. I tillegg er det åpnet opp for både long og short posisjoner. Tanken er å redusere volatiliteten i porteføljen slik at den totale effekten av et krakk vil bli vesentlig forminsket.

Frihetsfondet har oppnådd en avkastning på 22,0 % og et standardavvik på 8,30 %. Min referanseindeks KLP Aksje Verden Indeks har på sin side oppnådd 30,0 % avkastning og et standardavvik på 12,5 %. Altså er både volatilitet og avkastning ca. 50 % høyere hos referanseindeksen sammenlignet med mitt eget Frihetsfond. Det er noe jeg tenker er et akseptabelt resultat. I forrige årsrapport skrev jeg at indeksens overprestering i stor grad skyldes valutaforhold samt USA sin dominans i indeksen. Det samme gjelder for 2019. Hele 55,8 % av KLP Aksje Verden Indeks er faktisk investert i USA, noe som strengt talt ikke samsvarer med global diversifisering slik jeg vurderer det. Slik sett er valgt referanseindeks strengt talt ikke optimal, men noe må jeg jo velge. USA indeksene går fortsatt svært godt – og dollaren fortsetter å styrke seg. Så lenge den trenden vedvarer må jeg akseptere å underprestere verdensindeksen målt i avkastning. Jeg er dog fordøyd med å levere såpass greit risikojustert. Sharpe ratio for 2019 er på 2,64, noe som er ekstremt bra.

Ettersom porteføljen er fordelt på tre kontoer, får jeg ikke sammenlignet grafen med noe annet enn de indeksene Nordnet tilbyr i sin porteføljerapport. Jeg har til orientering vist porteføljeutviklingen relativt til OSEBX.

Global verdi

Stort sett har Global verdi i 2019 gått bra. Samtlige fond og aksjer er opp, men mitt umodne marked fond, Tundra Sustainable Frontier, har prestert dårligst. Dette fondet investerer primært i Vietnam, Nigeria, Pakistan og Bangladesh. Særlig Nigeria trekker ned, til tross for en svært attraktiv prising. Faktisk kan man kjøpe den Nigerianske indeksen via ETFen NGE til en P/E på 4,28. Tundra fondet i sin helhet har en P/E på 7,15. Er det et sted i verden jeg ser for meg at markedet er skrekkelig ineffektivt, så er det i disse umodne markedene. Her er det trolig perler å finne blant mye svineri. Fondet har i 2019 levert en avkastning på 2 %.

SEB Eastern Europe Small and Mid Cap har returnert over 35 % avkastning og prises fortsatt kun til en PE på 5,86. Øst-Europa er blant de mest attraktive markedene på pris, noe som også gjelder min eksponering i Russlandsindeksen via ETFen DBXV. Den har steget over 54 % og prises fortsatt kun til 6,4 i P/E.

KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks består av hele verdens fremvoksende markeder, enten det er India, Russland, Kina eller Brasil. Dette fondet har lagt på seg 22 % og prises til en P/E på 13. I motsetning til de Østeuropeiske fondene består denne indeksen blant annet av teknologiaksjer, samt en del eksponering mot Sør-Korea, noe som selvsagt medfører en høyere pris enn råvaretunge Russland.

Fondet The Acquirers Fund (ZIG) er forvaltet av Tobias Carlisle, kjent fra boken The Acquirer’s Multiple. Kort forklart investerer fondet i amerikanske «deep value» aksjer og samtidig shorter dyre aksjer med negativt momentum. Dette fondet har levert godt, men ble først etablert i midten av mai 2019. Jeg begynte å kjøpe kun noen få uker senere og har nå en allokering på 10 %. Kombinasjonen av verdi og short av dyre teknisk svake aksjer skal teoretisk sett bidra til grei overfart ved en resesjon eller markedskorreksjon. Fondet passer således godt inn i min strategi for redusert volatilitet ved kriser.

Den siste posisjonen i min Globale verdi strategi er aksjen BMW. Den har returnert en avkastning på 4 % og verdsettes fortsatt til lave 9,85 i P/E. Handelskrigen har ikke vært nådig mot europeisk bilindustri, og det har heller ikke det eskalerende fokuset på miljø. Jeg tror likevel aksjen er et godt kjøp, men erkjenner at jeg må ta en ny kikk på denne ut på nyåret. Oppfølging av posisjoner er noe jeg strengt talt bør bli bedre til inn i det nye året.

Nordisk verdi

Jeg har egentlig ikke investert så mye i enkeltaksjer i 2019. Jeg sitter stort sett på de samme aksjene som ved forrige årsrapport. Unntaket er salget av Selvaag bolig i slutten av september, byttet av Starbulk til 2020 Bulkers og kjøpet av Equinor. Sistnevnte er nå blant de fem prosent billigste aksjene i hele Norden basert på en likevektet kompositt av P/E, P/B, P/S og utbytte. Normalt befolkes listen av Nordens billigste aksjer av il-likvide sparebanker og shippingselskaper. At et av Nordens største, tryggeste og mest likvide selskaper skulle finne veien dit – det er overraskende. Utbyttet er per nå på 5,5 %, men med Sverdrup og daglige tilbakekjøp er det naturlig at utbyttet kan stige enda mer. Hele verden tror plutselig at olje er inngangen til helvete – og samtlige står i kø for å flagge sine dydige oljefrie porteføljer. ESG skaper åpenbart verdi for de kontrære, noe som bør resultere i gode utbytter relativt til aksjekursen. Hvis oljeselskapene også i fremtiden skal mobbes ut av porteføljene til fondsforvalterne, vil det kunne ramme oljeselskaper som trenger egenkapital. Det gir mer makt til Araberne, noe som neppe er god ESG politikk, men meg om det.

2020 Bulkers betaler nå månedlige utbytter og har en moderne flåte bestående av Newcastlemax med påmonterte scrubbere. De har mottatt fire av åtte skip, der siste blir levert i mai 2020. Hvis ratene holder seg til da vil inntjeningen og utbyttet fra selskapet bli svært godt.

Elkem har skuffet stort, men er tross alt opp 5 % i løpet av året. Målt etter min verdikompositt, så er Elkem blant de 2 % billigste aksjene i Norden. Noe som bør nevnes, er at selskapet betalte ut et skyhøyt utbytte (mener det var over 8 %), men utbyttet ble registrert som innskudd hos Nordnet. Ettersom Elkem på det tidspunktet utgjorde 10 % av porteføljen, så blir faktisk avkastningen for porteføljen hele 0,8 % svakere enn reelt. I tillegg så trekkes det en kupongskatt når en del utenlandske aksjer og fond utbetaler utbytte. Dette betales riktig nok tilbake året derpå, men blir da registrert som kontantinnskudd. Ettersom jeg har hatt flere utenlandske aksjer og ETFer helt siden jeg startet jakten på økonomisk uavhengighet, er det nærliggende å tro at porteføljeavkastningen har fremstått noe mindre attraktiv enn den reelt sett har vært.

Skue Sparebank er fortsatt kjempebillig, og har også i år prestert fantastisk. Aksjen er opp hele 38 % og handles til P/B på 0,76 og P/E på 9. Selskapet kan også vise til vekst i inntjeningen og har i tillegg utbetalt over 6 % i utbytte.

Finnair er årets dunkleste «verdi» investering. Den har falt med 20 % og er dermed blant de 1,2 % billigste aksjene i Norden. Jeg vet ikke om det er flyskam, handelskrig eller inntjeningsfall som er hovedårsaken, men fakta er at inntjeningen i årets tre første kvartaler har falt med 26 % sammenlignet med fjorårets. Jeg vil revurdere posisjonen litt ut på våren. «Billige» aksjer med fallende inntjening er selvsagt kun et godt kjøp dersom inntjeningen slutter å falle.

Momentum

Momentum har alltid vært den investeringsstrategien jeg har hatt vanskeligst for å gjennomføre. I år reviderte jeg strategien totalt – igjen. Jeg har nå satt av 2,5 % til trades der min gamle tabbe Norwegian har dominert. Jeg tok til slutt tapet i denne, og kjøpte meg opp i Hunter Group. Tanken er at denne lille porteføljeandelen skal benyttes til trades i teknisk positive aksjer. Hvis jeg får taket på strategien, vil jeg nok øke andelen vesentlig. Jeg har i år dratt inn 12,5 % på diverse trades, noe jeg faktisk er godt fornøyd med.

Etter finanskrisen har vekstselskaper innen teknologibransjen fullstendig dominert vinnerlisten. Jeg har derfor satt av 5 % til teknologifond fordelt på DNB Teknologi og JPM US Technology. Samtlige av teknologiselskapene har lenge vært priset til skyhøye multipler, noe som har ekskludert dem fra min portefølje. Det har selvsagt vært uheldig, for teknologibransjen har sannelig vokst i årene jeg har investert. Det er dessuten verdt å være klar over at vekst og verdi ikke korrelerer. I enkelte markedssituasjoner kan den ene gå godt, mens den andre står tilbake. Således er det fornuftig å ha noe vekst. Det bedrer den risikojusterte avkastningen på lang sikt.

Det siste fondet i momentumstrategien er ProShares Long Online/Short Stores ETF (CLIX). Fondet gjør akkurat som navnet antyder, går long netthandel og short butikk. Jeg må innrømme at denne føles litt feil å investere i, og enn så lenge har den også returnert negativ avkastning til meg. Den drives i stor grad av Amazon, Alibaba, Shutterstock og butikkdød, noe som strengt talt har fungert i flere år.

Streamingkrigen er godt i gang og Netflix representerer i den det eksisterende establishmentet. Dog har Disney nylig trukket tilbake sitt innhold fra deres plattform, og lansert sin egen Disney+ i USA. Apple har også kastet seg inn i krigen, og Amazon Prime og HBO har vært der lenge. Jeg tror Disney vil kapre markedsandeler i streaming universet, og har derfor tatt et veddemål på 2,5 % i Disney aksjen.

Noe annet

Det er grenser for hvor mye diversifisering man kan oppnå i aksjemarkedet. Noe annet er nødvendig for å få redusert volatiliteten og sikret kjøpekraft ved krakk og kriser. Min primære defensive posisjon er 10 % gull via IShares Gold Trust (IAU). Gull har vist gode diversifiserende egenskaper historisk, og er kanskje den eneste investeringen som ivaretar kjøpekraft på langsikt og samtidig ikke er avhengig av at andre møter sine forpliktelser. Gullet har returnert 18,6 % avkastning.

Forsikring koster penger, og det er vel kanskje også hva jeg bør forvente på lang sikt av min «managed futures» strategi. Jeg forsøkte flere ganger å shorte S&P-500 og NASDAQ 100 indeksen i USA, samt OBX og Netflix. Jeg har også gått long Equinor og gull. Tanken er å sette posisjoner som ikke korrelerer med øvrige investeringer – og aller helst ha noe tørt krutt dersom det blir nødvendig å shorte markedet. Jeg vil i all hovedsak styre denne del-strategien mot reduserte svingninger for totalporteføljen.

Til slutt må jeg nevne min 5 % investering i Bitcoin og Ethereum. Det ser ut til at slike aktiva ikke korrelerer med aksjemarkedet, men det er nok litt for tidlig å si. Det er i alle fall noe helt annet enn aksjer, så logisk sett bør man forvente en annen utvikling på disse aktiva sammenlignet med øvrige posisjoner i min portefølje.

Managed futures og crypto aktivaene har til sammen returnert 16,4 %.

Strategirefleksjon

Jeg tror min største svakhet i markedet er mitt eget ego. Jeg er virkelig min egen største fiende – og det er absolutt en av grunnene til at jeg har laget så mange regler for egne investeringsbeslutninger. Slike regler er helt nødvendig for meg, og kan på mange måter betraktes som en Ulysses kontrakt (Ulysses er det romerske navnet til Odyssevs). I Odysseen kan vi lese om Odyssevs reise hjem fra krigen i Troya. Han måtte på et tidspunkt seile over et havområde befolket av Sirener. Det var over hele Hellas kjent at Sirenenes sang var så vakker, at alle som hørte den ville miste forstanden og hoppe over bord i et forsøk på å bli hos dem. Det betød den sikre død, men Odyssevs visste bedre. Han beordret mannskapet å fylle ørene sine med voks, binde ham til masten og således hindre ham fra å rømme. Odyssevs fikk således høre Sirenenes vakre sang – og overleve. Det er dette jeg forsøker å gjøre ved å definere regler for porteføljekontroll. Jeg ønsker å høre markedets sang, uten å miste forstanden – eller kapitalen. Dette er noe jeg må jobbe med så lenge jeg er i markedet. Det er viktig å være klar over at dette ikke er fordi jeg er en aktiv investor, men fordi jeg er en investor. Mange tror feilaktig at det bare er å sitte på et indeksfond så går alt bra. Sannheten er at den jevne indeksfondinvestor i f.eks. S&P-500 kun har oppnådd 6,2 % årlig avkastning de siste 15 årene. Dette samtidig som at indeksen har kastet av seg 8,9 % annualisert. Vi er alle tilbøyelige til å miste forstanden, og for å unngå det, er det nødvendig å kjenne seg selv og kanskje lære en ting eller to av Odyssevs. Husk at volatilitet er kilden til sannhet, og har du mindre enn ti års erfaring som investor, så har du møtt lite av den. Lag deg en Ulysses kontrakt på vei inn i det nye året. Den trenger ikke være komplisert, men den bør eksistere. Det er mulig du allerede er under besettelse av sirenenes sang.

Riktig godt nytt år!