Optimalisering og forsaking av faste kostnader

I vår kultur er det forventet av vi skal eie egen bolig, det tror jeg er rasjonelt også i et frihetsperspektiv. Ulempen er at boligen typisk binder opp enormt mye kapital for de fleste av oss, kapital vi i liten grad har mulighet til å høste avkastning av. Det viktigste vi kan gjøre er imidlertid å minimere kostnaden ved egen bolig. I 2015 hadde finanstilsynet en boliglånsundersøkelse der det viste seg at unge under 35 år i gjennomsnitt hadde en belåningsgrad på 78 %. Folk har mye gjeld og betjeningen av denne er trolig den største enkeltkostnaden for de fleste husholdninger. Når det er sagt er det selvsagt mulig å gjøre noe med nettopp det. Man må ikke bo i de mest populære strøk der prisen per kvadrat selvsagt også er høyest. Hvis man er villig til å bo i pendleravstand til byen, eller på landet, så vil man kunne oppnå en finansformue langt raskere enn om man må betale på en 100.000kr/m² leilighet i tretti år. Det handler om livstil og om hvor lenge man ønsker å vente med å oppnå finansiell uavhengighet.

Å optimalisere faste kostnader i forbindelse med bolig er uhyre enkelt. Det handler bare om å gå inn på https://www.finansportalen.no/ og følge instruksene for både boliglån og forsikringer. Hvis du aldri har gjort dette før er sannsynligheten høy for at du med dette kan spare svært mange tusenlapper i året. Et moment å ta høyde for er den enorme boligprisveksten vi har sett de seneste årene. Skulle du være så heldig å sitte med en Oslo bolig kjøpt for ca. tre år siden, har du trolig allerede 40 % avkastning på denne. Det vil fort si at din belåningsgrad er på under 60 %, og kvalifiserer deg dermed til de beste låna finansportalen foreslår gitt at inntekten din også er av det gode slaget.

Bil bør du rett og slett ikke eie, men for noen er det en nødvendighet eller et selvvalgt gode. Selv kjøpte jeg min første bil for et år siden og har tidligere dekt transportbehovet med bilkollektiv, leiebil og selvsagt offentlig transport og drosje. Det ble rett og slett for slitsomt med to barn og holde på slik i lengden. Bilen jeg har ervervet er av typen bensin, 100.000kr og brukt 2009 modell. Jeg har ambisjoner om å beholde denne bilen inntil den skrapes, eventuelt inntil noen kan presentere meg et regnestykke som viser at bytte faktisk er økonomisk fornuftig. Det drar voldsomt med seg å ha dyr bil. På den ene siden får man en kraftig barbering av verdien hvert år og dyre forsikringer. På den andre siden må man regne alternativkostnaden sett opp mot forventet avkastning i valgt investeringsstrategi. Hvis jeg istedenfor å kjøpe en bil til 100.000kr hadde kjøpt en til 300.000kr (som faktisk er en rimelig nybil), ville alternativkostnaden vært (gitt 8 % gjennomsnittlig avkastning) 200.000kr * 0,08 = 16.000kr første året. I tillegg taper en slik bil seg ca. 26.000kr i verdi hvert år de første fem årene. Selv har jeg kommet frem til at det er lurere å kjøpe en halvbillig bruktbil og stelle godt med den inntil skraping. At man får litt reparasjoner og slikt tviler jeg på at beløper seg til noe i nærheten av verditapet av en nybil, og hensynstar man i tillegg alternativkostnaden bør det være hevet over enhver tvil at nybil er elendig økonomi. Altså, utsett bilkjøp så lenge som mulig. Når du omsider kjøper bil, kutt ut jåleriet og kjøp en økonomisk optimal bruktbil der verditapet er tatt, forsikringen billig og gjerne drivstoff forbruket lavt. Kjøp bilen kontant, eller bak billånet inn i boliglånet.

Mange nordmenn ønsker også å eie egen hytte. Det blir fort et pengesluk. Som med bilen binder hytta opp store mengder med kapital og ikke minst pådrar eieren vedlikeholdsarbeid og en ny serie med faste kostnader. Dessuten må eieren fylle hytta med møbler og ting, noe som medfører stadige dypdykk i lommeboka etter penger som helst burde vært allokert frihetsfondet. I praksis er hytta ofte et hus nummer to, noe som resulterer i at man ofte må ha dobbelt av alt. Slik jeg ser det bør mange isteden leie en hytte de gangene man ønsker seg slike opplevelser, eventuelt dele hytte med flere (leie eller eie sammen). Svært mange hytteeiere sier de bruker hytta for lite, hvis du tror du vil være en av dem noen år frem i tid, avstå fra hyttekjøpet og lei heller hytte de gangene det er aktuelt.

Strøm, mobil og internett søker du opp på nettet. Det finnes søkemotorer for slikt. Ideelt sett bør man gjøre et slikt søk hvert år for å sikre at man til enhver tid betaler minst mulig.

Netflix, spotify, aviser, trening og slikt må man vurdere. Selv er jeg ikke helt sikker på om dette bør være faste utgifter. Kanskje Netflix bør begrenses til vinterhalvåret? Jeg tror dessuten mange helt sikkert kan klare seg uten dyrt treningsabonnement. Man kommer ikke i bedre form av å betale mye, men av å trene mye. Husk at naturen er gratis og at et par manualer samt egenvektstrening dekker det meste av styrke. Det er også verdt å sjekke ut om arbeidsgiver sponser trening i arbeidstiden eventuelt dekker utgiftene treningen medfører.

Optimalisering av faste utgifter er selvsagt viktig. Ved å påse at man betaler minst mulig for en tjeneste kan man spare mye penger, men viktigst av alt er vurderingen av de faste utgiftenes bidrag til ens lykke. Hvis man velger hytte og bil er det nærliggende å tro at de faste utgiftene mer enn dobles. Er det verdt det? Ønsker man å forsake x antall år med finansiell frihet for hytte og bil? Dette er spørsmål man virkelig bør stille seg selv. Jeg er langt mer opptatt av optimalisering av lykke enn kostnader. Strengt talt kan man vurdere hver enkelt kostnad i et alternativkostnadsperspektiv. Gir innkjøpet en langtidseffekt som overskrider lykken en arbeidsfri tilstand medfører? Hvor mye koster den faste kostnaden i energitid? Må du jobbe fem timer mer hver uke for å finansiere den faste kostnaden?

La meg presentere et eksempel. Si at du og din partner begge melder dere inn i et dyrt treningssenter og betaler 1400kr per måned til sammen. Dette pågår i tjue år, like lenge som dere akter å bygge frihetsfond. La oss også anta at dere klarer en gjennomsnittlig avkastning på 8 % på deres frihetsfond. Hvor mye har da denne treningen virkelig kostet dere? Dere kunne vært i besittelse av ytterligere 796.600kr på deres frihetsfond, isteden har dere betalt 336.000kr til treningssenteret.

Årsaken til at frihetsfondet kunne vært så enormt mye større enn kostnaden til treningssenteret kommer av at rentes rente er en eksponentiell matematisk funksjon. I vårt tilfelle har vi 240 måneder og en gjennomsnittlig månedlig rente på 0,643403 % (8 % årlig). Hver unike måned (t) koster;

Den siste måneden (den nulte måneden) koster oss kun 1400kr, den nest siste koster oss 9kr mer på grunn av rente effekten. Den første måneden (måned nummer 239) koster hele 6483,62kr! For å finne hva hele serien med måneder fra null til 239 koster kan man bruke integrasjon. (Merk at grensene er forskjøvet en halv til hver side for at integralet av første og siste bidrag skal beregnes korrekt).

Man kan også se på denne kostnaden som en forsaking av fremtidig passiv inntekt. I gjennomsnitt vil 796.600kr gitt 8 % årlig avkastning gi en månedlig inntekt på 5125kr.

796.600kr • 0,00643403 = 5125kr

Ved å bruke 1400kr hver måned betaler du altså 336.000kr totalt, men alternativt kunne du opparbeidet deg en formue på 796.600kr hvis du istedenfor hadde investert pengene i ditt frihetsfond. Da ville du etter de tjue årene med sparing ervervet deg en inntekt på 5125kr per måned.

Skaff deg en fullstendig oversikt over alle faste trekk, vurder hvert enkelt av dem og kutt de du kan. Det betyr enormt mye mer enn man tror.