Husker du noe som skjedde i år før Corona-pandemien oversvømte både aviser og sykehus i februar og mars? Utrolig nok startet året med likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani den 3 januar. Oljeprisen steg 3-4 prosent på nyheten, jeg kjøpte mini-futures i Equinor på forventning om økt oljepris og redusert tilbud av aksjer grunnet tilbakekjøp. Johan Sverdrup åpnet offisielt 7 januar og selskapet var lukrativt verdsatt på klassiske multipler. Jeg betraktet Equinor som min tryggeste investering i frihetsfondet. Fasiten var at oljeprisen falt ca. 30 % før Covid-krisa slo inn over markedet. Så valgte OPEC å oversvømme markedet med billig olje, Covid var ikke ille nok og jeg tok så feil som det er mulig å ta.

Før jeg går inn på Frihetsfondet og dets utvikling, ønsker jeg å dvele litt ved hendelsene under og forutfor Covid-krakket.

Et makro-tilbakeblikk

Husk at økonomien allerede hadde krakelert på flere måter før Covid inntraff. Vi hadde invertert rentekurve allerede i mai 2019, noe som førte til kraftig økning i gullprisen!

Invertert rentekurve
Grafen viser den amerikanske 10 åringen minus 3 måneders renta. Det betraktes som en klassisk resesjonsvarsel dersom denne går under null.

Overnight repo rate eksplosjon inntraff i september 2019, noe som satte i gang FED sin pengetrykking – den de kalte; «this is not QE!» Gull korrigerte så noen måneder før den i desember 2019 igjen steg kontinuerlig helt til likvideringen den tiende mars 2020.

Grafen viser bankenes lånerente seg imellom. Renta for dette eksploderte på oppsiden, noe som satte i gang pengetrykking lenge før Covid inntraff.

Alt dette skjedde samtidig som dollarindeksen steg, gull steg og lange amerikanske renter falt. Det var mange kanarifugler i denne kullgruva som etter tur rullet over sidelengs!

S&P500, DXY, USDNOK og gull
Grafen viser S&P-500 i rødt, dollar indeksen (DXY) i grønt, USDNOK i lilla og gull i gult.

Det er nyttig å studere hvordan de ulike aktivaklassene handlet rundt likvideringsfasen i mars. Jeg har i grafen markert tre interessante tidspunkter.

  1. S&P-500 toppet ut rundt 20.februar. Dollarindeksen begynte så å falle, men USDNOK forble nokså stabil. Legg merke til at gull fortsetter å stige selv om Corona frykten nå begynte å gjøre seg gjeldende i markedet.
  2. Dollarindeksen bunner ut i det likvideringen starter den 9 mars. Nå ryker stop-losser, tvangssalg og frykt eskalerer. DXY snur opp og NOK kollapser sammen med oljeprisen som dropper hele 26 % på en dag! Dette markerer også punktet da gull faller drastisk. Et klassisk ordtak under slike hendelser er; “everyone want’s gold but needs dollars”. Fallet skyldtes tvangslikvideringer. Fundamentalt sett er gull en trygg havn, men under likvideringer ryker gullet for å dekke margin calls.
  3. FED kommer for alvor på banen. Etter flere forsøk med utilstrekkelige tiltak velger de å ta i bruk Mario Draghi sitt gamle uttrykk; «Whatever it takes!». Pengetrykking, kjøp av selskapsobligasjoner (selv om det historisk har blitt betraktet som ulovlig) og selvsagt også nedsabling av renta. Markedet eksploderer opp!

Jeg var på ballen da disse hendelsene inntraff, og dokumenterte de mest ekstreme dagene her på bloggen. I ettertid vil jeg si at den viktigste lærdommen for meg, var at likvideringene som startet ved punkt to også tok med seg gull. Selv om jeg kanskje intellektuelt var klar over fenomenet, var jeg ikke følelsesmessig forberedt. Hvordan både DXY og USDNOK reagerte i den nevnte perioden vitner om hvor diversifiserende det er å sitte på dollar aktiva – og da helst long volatility aktiva som f.eks. hedgefond.

Jeg ble provosert over sentralbanker og politikere, noe samtlige innlegg på bloggen vitner om. Jeg ble så helt stille i flere måneder. Jeg kunne ikke forstå at markedet skulle gå så høyt når økonomien var så dårlig. Samtidig fryktet jeg mars 2009 forbannelsen. Det var mange den gangen som nektet å akseptere at markedet steg – og forble utenfor, år etter år. Jeg ønsker selvsagt ikke å bli en bitter ex-investor.

Hvis dere ønsker å lese mer om min trading under Covid-krakket, så kan «Korreksjon og korreksjonsdagbok» anbefales sammen med den noe senere «Krisebetraktninger». Selv ønsker jeg å optimalisere for overlevelse fremfor mest mulig vekst «Jeg skal også være her om 40 år» tar for seg det perspektivet sammen med den noe eldre «Diversifisering – En gratis lunsj». Den noe mer filosofiske «Min makroøkonomiske forståelse» tar for seg hvordan jeg ser verden i dag, og langt inn i fremtiden. På mange måter kunne det siste innlegget vært en del av denne årsrapporten. Tross alt tar den grundig for seg årets begivenheter og min tolkning av dem samt dets ringvirkninger inn i fremtiden.

Mål og måloppnåelse

Året ble langt fra slik jeg forestilte meg det. I «Årsrapport 2019», satte jeg som mål å spare 52,5 % og å gi bort 5 % til filantropiske prosjekter. Jeg klarte kun å spare 48 %, trolig som følge av; huskjøp, mer hjemmekos og redusert overtid (inntekt). Filantropi-målet ble nådd.

Personlig var likevel 2020 et godt år. Min crypto-mining-business har tjent bra, porteføljen har hatt meget positiv utvikling og min nyervervede crypto portefølje på eToro er blitt lansert som et «produkt» på bloggen.

Huskjøp

Jeg er takknemlig for at Norge har klart seg så godt som det har under pandemien. Vår modell har nok en gang vist seg robust ved kriser, både hva gjelder økonomi og smitteutvikling. Likevel opplever jeg at vi har mistet mye. Vi vet at den mentale tollen den sosiale distanseringen påfører oss er tung å bære for mange, spesielt for de unge og uetablerte. Alenesitting og hjemmekontor, stengte treningssentre, kinoer, flyplasser og utesteder har ført til både grottefest og depresjon. Personlig ble det tydelig for meg at flere av mine behov ville bli møtt dersom jeg skaffet meg et hus ved sjøen med hage og stor uteplass. Vi valgte derfor å flytte litt utenfor Oslo. Ingen myndighetsperson kan forby meg å ta en øl i min egen hage! Dette handler om frihet, noe jeg betrakter som menneskets viktigste ressurs.

Huset kostet ca. 15 % mer enn leiligheten, men det er trolig mulig å få til en utleieenhet dersom vi bygger ut. Dette blir et mål for 2021 og kanskje også 2022 og 2023. Planen er ennå ikke lagt, og jeg vil trolig skrive mer om det etter hvert.

Porteføljeavkastning

Frihetsfondet er navnet på både bloggen og porteføljene på Shareville. De tre porteføljene (som nå er blitt til to) er til sammen opp 30,46 % med et standardavvik på 11,19 %. Referanseindeksen KLP aksjeverden indeks er på sin side opp 14,36 % med et standardavvik på 12,68 %. Altså har jeg lavere volatilitet og mer enn dobbel avkastning! I tillegg har min volatilitet vært langt mindre brutal enn verdensindeksen. Det er jeg åpenbart godt fornøyd med.

Frihetsfondets utvikling
Frihetsfondets utvikling siste fem år. Til orientering så er Dow Jones World ikke det samme som KLP aksje verden indeks, men likevel det beste jeg klarte å få ut fra Nordnet sin plattform. Her ser du hvordan min volatilitet er langt mindre grusom enn aksjeindeksen, selv om den i tall fremstår forholdsvis lik.

Året markerer også en viktig milepel for friheten Frihetsfondet en dag skal skjenke meg og familien min. I år ble avkastningen mer enn 1,2 gangeren av årets totale forbruk. Det er selvsagt noe jeg er ekstremt godt fornøyd med – og jeg vil tillate meg selv å skåle litt ekstra under feiringen i kveld som følge av dette. Fondet er dessuten nylig blitt fem år gammelt. De første pengene ble satt inn på høsten i 2015, men det var som kronestykker å regne. Det var først i januar 2016 sparingen virkelig satte inn. Det første fallet dere ser i begynnelsen på grafen skyldtes i stor grad at jeg kun hadde fire spekulative aksjer. Fallet var stort i prosent, men i kroner, nesten ingenting. Jeg handlet disse aksjene mest for å få valuta for introduksjonskurtasjen på 1 kr. Der ser dere hvor lurt det var!

Det krever noen nokså dype undersøkelser for å bekrefte det jeg nå hevder, men jeg tror årets meravkastning nesten utelukkende skyldes shorting, gull og Bitcoin med signifikans også i den rekkefølgen. Aksjer har nok trukket avkastningen ned i forhold til indeksen, men har selvsagt bidratt positivt relativt til null!

Min kritiske holdning til markedet reddet meg i februar og mars, men holdt meg tilbake fra og med mai. Jeg har ikke skapt mye avkastning siden grunnlovsdagen til tross for at aksjemarkedet har eksplodert opp. Det syntes jeg selvsagt er beklagelig. Jeg har nesten utelukkende tapt på alle short posisjoner etter april. Det viser seg at “don’t fight the FED”-narrativet nok en gang har vunnet og jeg kan ikke annet enn å ta det til etterretning.

Det er vanskelig å snu seg rundt når man først har etablert en mental modell for økonomien og dens fremtidige prospekter. Tenk bare på følgende. Nesten alle er positive til teknologisektoren – mest trolig også deg selv. Hvor lenge vil du akseptere at teknologisektoren skal lagge øvrige sektorer før du eventuelt tar innover deg at nettopp den sektoren er overkjøpt og klar for en korreksjon? Når vil du (om så blir tilfelle) erkjenne at du har tatt feil? Det er jo åpenbart at software spiser verden og at veksten er fenomenal. Likevel mener jeg enkelte varsellamper begynner å blinke. Zoom har nå en marketcap på 101.075BUSD, men hadde rett før vaksinenyhetene en marketcap tilsvarende Exxon Mobile (175,85BUSD). Ser man på multipler som price sales/earnings/book etc, så vil man raskt erkjenne at Zoom sitt 40 % fall var nokså berettiget. Software spiser verden, men det betyr ikke det at sektoren er verdt hva som helst! Det er grenser for hvor langt opp i pris dette bør jages, og dersom jeg har rett i at vi går inflasjon i møte, ja da vil verdien av fremtidig vekst falle som følge av diskontering av fremtidig kontantstrøm (penger blir da mer verdt nå enn senere). Et slikt scenario har historisk vært gunstig for verdiselskaper, gull og råvarer, men mindre gunstig for vekst. Om man ikke tror på dette, så er det i det minste en risiko. Selv er jeg eksponert mot gaming (ESPO) og et teknologi hedgefond. Ellers så holder jeg lite teknologi som følge at sektoren fremstår både dyr og overkjøpt.

Jeg tror ikke det er lurt å gifte seg med sitt markedssyn. Det er langt bedre å gjøre så godt man kan kontinuerlig, enn å vedde en gang å tviholde på veddemålet uansett utfall. Om enn noe, ønsker jeg å forbedre min mentale fleksibilitet inn i 2021. Jeg klarte ikke godt nok å snu meg rundt når markedet toget videre over sommeren og inn mot høsten. Den traden er nå over, og jeg må akseptere at jeg ikke evnet å kapitalisere godt på den. Herfra og fremover er poenget! Fortiden kan lære oss mye, men evigvarende lineær ekstrapolasjon har sjeldent vært en suksess.

Frihetsfondets portefølje består nå av disse aktiva:

Frihetsfondets portefølje
Frihetsfondets samlede portefølje. Dette er ekskludert IPS, mining, eToro osv. Kun Frihetsfondet er vist her.

For å begrense denne årsrapportens lengde vil jeg la være å kommentere porteføljen i detalj. Likevel er det passende å poengtere at min strategi ikke er å vinne ved å score flest mål, men ved å score noen mål – og unngå at motstanderen scorer mål på meg. Et godt forsvar er vel så viktig som et godt angrep! Dersom ballen går for langt over på min banehalvdel, ønsker jeg flinke forsvarsspillere som kan sparke ballen tilbake til angrepsspillerne mine. De vil så få en ny sjanse til å score mål. Det er dette som er årsaken til at jeg har forsvar (long volatilitet), midtbanespillere (hybrid) og angrep (short volatilitet). Dette bidrar til å holde adrenalinnivået utenfor sonen av angst og hjerteflimmer, men det er klart at jeg ikke kan sammenligne min porteføljeavkastning med de som kun besitter short volatilitet. De vil sikkert score langt flere mål enn meg, men å spille uten forsvar er kun kult inntil angrepsspillernes momentum opphører. Derfra vil spillet brått arte seg som et mareritt, noe jeg selv ønsker å forsikre meg mot.

Andre porteføljer

Jeg og kona har begge også spart maks i IPS2 (individuell pensjonssparing med skattefordel) helt siden det ble mulig i 2017. Nå begynner summen å bli betydningsfull også der. Årets avkastning ble på 35 %, stort sett takket være fullstendig dodging av Corona-krakket, og reinvestering på et gunstig tidspunkt.

Jeg har tidligere så vidt nevnt at jeg satte opp en lav-volatilitetsportefølje for lånte penger. Den har ikke fungert like godt, og er ei heller delt på Shareville. Enn så lenge er den ned 2,5 %. Jeg forventer at den på lang sikt vil gi en avkastning på ca. 6 % per år. Jeg begynte på et innlegg om denne porteføljen, men ble avbrutt av Corona-krakket. Når hedgingen pågikk for fult valgte jeg dessuten å fjerne porteføljen fra favoritter på forsiden til Nordnet. Jeg ønsket ikke å forholde meg til den, da jeg forventet at den likevel ville klare seg greit. Så var ikke tilfelle! Mer om det en annen gang.

Crypto-utvinning

Crypto-utvinningen har vært helt fantastisk i år. Jeg beholder alt jeg utvinner i en egen portefølje på BlockFI (affiliate link). Der får jeg i skrivende stund 6 % rente på innestående Bitcoin, 5,25 % på Ethereum og 8,6 % på stable coins (dollar). Plattformen sikrer crypto-aktivaene på Gemini og har også Wiklevoss tvillingene inne som investorer sammen med Bitcoin entusiast og podcast vert Anthony Pompliano som også sitter i styret. Ønsker du å få rente på crypto-investeringene dine, må du gjerne støtte bloggen min ved å registrere deg via min affiliate link. Du og jeg vil i så fall motta noen ekstra dollar i Bitcoin etter at du har satt inn penger der.

Crypto-portefølje på eToro

Jeg og en kompis startet nylig en crypto-portefølje på eToro som det kan leses mer om her; «Let’s Co-invest in my Crypto Portfolio». Porteføljen er støttet opp av tre algoritmer som ved hjelp av en kompositt av ulike tekniske indikatorer anbefaler enten long eller short for henholdsvis Bitcoin, Ethereum og Litecoin. Halvparten av porteføljen er satt i disse algoritmene. Resten går til edle metaller og utvinning av disse samt aksjer og indekser som best lar seg beskrive av verdifaktoren.

eToro er en sosial investorplattform, ikke ulik Shareville, men med mulighet for og automatisk kopiere andre investorers investeringer. Ettersom de opererer uten kurtasje så kan man følge flere flinke tradere med kun noen få tusen kroner allokert på hver. Jeg syntes konseptet er fantastisk spennende, og jeg anser det svært givende å forvalte egne og medinvestorers penger på denne måten.

Porteføljen ble etablert for et år siden, og har hittil gitt ca. 185 % avkastning. Jeg skrev inngående om det i den engelske artikkelen nevnt ovenfor. Skulle du ønske å etablere en konto på eToro, så bruk gjerne denne lenken. Da tjener jeg noen kroner på det. Skulle du ønske å følge meg også, så kan du søke opp AliasCryptus på plattformen, eller trykke her.

Vær oppmerksom på at 67 % av alle småsparere taper når de handler CFDer hos denne tilbyderen. Du bør også vurdere om det er hensiktsmessig for deg å ta en slik risiko med dine penger.

Mål for 2021

Jeg ønsker å redusere sparingen i Frihetsfondet og heller betale ned mer gjeld. Jeg ser for meg at jeg vil trenge ca. 3mill for å realisere ønsket om en utleieenhet – og jeg har kun 1mill tilgjengelig nå. Hvis du synes 3mill hørtes mye ut, så er det fordi utleiedelen involverer fysisk utvidelse av huset. Målet er å spare så mye som mulig – og legge en plan. Foreløpig har jeg kun målet om utleieenhet, planen gjenstår.

Crypto-utvinningen antar jeg vil skure og gå videre. Jeg tror Bitcoin skal vesentlig opp selv fra dagens nivå og akter derfor å beholde alt jeg utvinner inntil videre. Skulle Bitcoin gå fullstendig parabolsk vil jeg selvsagt revurdere det standpunktet. Mitt krav til parabolsk utvikling er dog alt annet enn konservativt!

Jeg ønsker å jobbe for at Crypto porteføljen skal vokse i både avkastning og antall følgere. Det å forvalte en slik portefølje betrakter jeg som en drøm – noe jeg virkelig ønsker å få til! Jeg vil derfor gjøre mitt ytterste for at det skal bli en suksess. Og mitt ytterste innebærer å fortsette og lære om markedet, korrelasjoner, risiko, verdi og momentum.

Sparemålet settes til 52,5 % av netto inntekt der jeg antar det meste går til IPS og gjeldsnedbetaling. Filantropi holder jeg på 5 %.

Bloggen

Jeg har vært litt usikker på hva jeg skal gjøre med bloggen og skrev for litt siden at jeg vurderte å kutte den ut. Det hang sammen med det faktum at jeg har tjent svært dårlig på den og har dessuten skapt nokså lite begeistring rundt det jeg har skrevet. Det er mulig jeg skriver for langt, for tungt, og er for lite bullish. Min kritiske holdning til markedet klinger dårlig for en del kroniske optimister, men mitt perspektiv har hele tiden vært å tjene og beskytte kapital. Jeg vil derfor ikke bli provosert om noen går short noe som jeg er long eller motsatt. Det er den slags som skaper et marked og jeg vil mye heller forstå perspektivet til de som er på motsatt side av handelen enn å være ufin eller blokkere på Twitter.

Jeg ønsker å holde bloggen gående, og velger derfor å kjøre noe mer reklame enn tidligere. Denne årsrapporten er et forsøk på det. Jeg håper at jeg neste år kan skrive at jeg har tjent penger på bloggen, og om noen av dere har lyst til å dele noen tips – eller rette konstruktiv kritikk, ta gjerne kontakt via twitter melding eller på kaifus@frihetsfondet.com.

Oppsummert

Det har vært et fullstendig sprøtt år. Vi har fått en pandemi, økonomisk nedstenging og krakk etterfulgt av massiv kursoppgang. Antall døde av Covid-19 er ifølge Johns Hopkins University oppe i nesten 1,8 millioner globalt. Arbeidsledigheten i USA har gått fra 3,5 % i januar til 14,7 % i april og er i november tilbake på 6,7 %. Det har vært et annus horribles på så mange måter. Det er nesten litt vondt å innrømme at jeg selv har hatt et nokså godt år, men elendigheten preger selvsagt meg også. Forventningene til 2021 spriker. Mange tror vaksine utrullingen vil gjøre alt normalt igjen innen sommeren. Jeg har mine tvil, men la meg likevel få ønske dere alt godt for det nye året og til lykke med investeringer og alt annet konstruktivt dere måtte søke.

7 Replies to “Årsrapport av Annus Horibles 2020

  1. Dette er favoritt bloggen min og setter utrolig mye pris på det synet du har på markedet! Er selv som deg som ikke bare er optimist, og synes du snakker mye fornuftig her, så det er bra å høre at du skal fortsette med bloggen.
    eToro hedgefonden virker også utrolig spennende, og jeg vil gjerne følge deg der — må bare få verifisert kontoen. Jeg er Norsk statsborger men født i USA, og de krevde bekreftelse at man er født i Norge.. så de har visst litt spesielle regler ang dette som jeg må finne ut..

    1. Tusen takk for det Snoozler, det var svært hyggelig å høre!
      Håper det går i orden med eToro kontoen din, og riktig godt nytt år!

  2. Interessant lesning. Selv om jeg både tenker og investerer helt anderledes enn det du gjør, så syns jeg alltid det er interessant å lese det du skriver, så håper du fortsetter å blogge. 🙂

  3. Hei! Veldig bra blogg. Følger det meste av det du skriver både her og på Shareville, og liker analysene dine og tilnærmingen din. Vedr. eToro: Hvordan er det med beskatning her? Har de en løsning tilsvarende ASK eller må man løpende skatte på kjøp og salg?

    1. Takk for det Stig!
      Man skatter av hver enkelt transaksjon tilsvarende aksje og fondskonto. Det blir fort mange handler, og da kan man legge ved transaksjonsoversikt og kun føre inn resultat i skattemeldingen. Jeg tror ikke beløpene føres inn automatisk, så du må selv oppgi gevinst og eventuelt tap samt legge ved transaksjonsoversikten. Jeg realiserte ingen eToro transaksjoner i 2019, så i år blir mitt første møte med dette også.

      1. Takk for svar! Kunne du også tenke deg å kommentere skillet ditt mellom gull og øvrige råvarer som hovedkategorier i porteføljen, samt forklare litt rundt hva du tenker med kategorien «Alternativt»?

        1. Gull er ikke en råvare slik jeg betrakter det. Gull er en valuta, den handles som en valuta, er en valuta reserve for sentralbanker og har vært valuta helt siden Gilgamesh’ regjeringstid for over 3000 år siden. Etter at Nixon devaluerte dollaren ved å kutte gullforbindelsen, så har politikerne vært i stand til å manipulere valutaene på en helt annen måte enn før. Det har ført til massiv gjeldsoppbygging, unaturlig lav rente og tidenes boble i alle aktivamarkeder. Retorikken blant økonomer er at aksjemarkedet ikke er i en boble, fordi renta er så lav. Vel, nå er renta lav fordi politikere og sentralbankfolk har satt den lav, og der står også problemet.

          En halerisiko i økonomien er at politikere utsteder obligasjoner som sentralbankene kjøper på autopilot. Det er en form for pengetrykking som trolig vil føre til inflasjon – og er også hva MMT (modern monethery theory) omhandler. Det som da skjer, er at alle aktiva stiger i pris, men verdien av valutaen aktivaen er nominert i faller. I motsetning til fiat valutaene dollar, euro og kroner, så er gull en knapphetsvaluta. Inflasjonen i gull er kun 2-3% avhengig av hvor mye gull gruveselskapene utvinner. Denne knapphetsvalutaen gull er derfor primært en hedge mot fiat devaluering og inflasjon. Deflasjon også fordi sentralbankene alltid kontrer med kvantitative lettelser og rentenedsettelse, men det er mer en annenordenseffekt.

          Råvarer har mange av de samme karakteristikkene, men de etterspørres kun dersom de er nødvendige for et formål. Olje f.eks. er jo ikke nødvedig hvis verdens energi kun skulle bli produsert av sol, vind, vann og kjernekraft. Dersom alle sitter hjemme og spiller dataspill, så vil heller ikke jern prisen stige selv om inflasjonen skulle tilta. Gull akumuleres som en valuta, råvarer som en innsatsfaktor.

          Alternativt kategorien kan være deflasjonshedger som long volatilityfond (hedgefond), opsjoner, mini futures, OBX bear osv. Skulle verden gå inn i en ny likvideringsfase, så vil absolutt ikke råvarer være en hedge. For slikt, så trenger man long volatility. Når det er sagt, jeg tror sannsynligheten er større for eskalerende aktivapriser på kort sikt. Politikerne ser ut til å være besatt av ideen om å trykke seg ut av krisa, noe som selvsagt kun overfører volatiliteten i tid og sted, men det får jeg heller skrive om siden.

Comments are closed.