En personlig perspektivendring

Dagens situasjon

Jeg betrakter dagens økonomiske system som et gjeldsslaveri der vi i Norge har mye til felles med Onkel Tom i Harriet Breecher Stowe sin klassiker, Onkel Toms Hytte. Han hadde i utgangspunktet et godt liv som slave, med høy grad av frihet og velferd sammenlignet med sine likemenn på andre gårder. Han kunne bevege seg fritt, hadde et godt forhold til sin herre og hans familie, likevel var han en slave.

Hans herre fikk omsider pengeproblemer, og byrden av disse ble lempet over på slavene. Enkelte av dem måtte selges, og nettopp der starter eventyret!

Individuell suverenitet er kanskje ikke umiddelbart viktig dersom din herre er god, og hans økonomi likeså. Dog vil aldri slikt vare evig, og individuell suverenitet er derfor noe man bør strekke seg etter for å sikre seg selv og sine kjære langsiktig.

I dag eies vi av staten. Staten lemper sine fordringer på oss med skatt, inflasjon, innskrenket velferd per skattekrone «investert», verneplikt etc. Ikke ulikt herren til Onkel Tom! Byrden har også de siste årene økt i omfang, og friheten har gradvis blitt innskrenket.

Vi har over mange år overført vårt personlige ansvar til staten, og vi har med tiden utviklet et tankesett som er frie individer uverdig!

Min perspektivendring

Uavhengig av hva som skjer, vil jeg late som om jeg er fri! Jeg blir riktignok tvunget til å betale beskyttelsespenger årlig til en kriminell utpresser med voldsmonopol og frihetsberøving som pressmiddel. Likevel vil jeg ta personlig ansvar for meg selv og mine. Jeg vil benytte helseforsikring fremfor utpresserens tjenester, unngå hans propaganda (medier med pressestøtte), unngå å spare i hans fiat-valuta samt undersøke muligheten for privatskole til barna. At hans tilnærmede utdanningsmonopol propaganderer mine barns virkelighetsforståelse, betrakter jeg og som svært uheldig!

Jeg er fri, selv om jeg blir herset med av staten. Tankene mine er frie, samvittigheten min er under Gud og uansett hvilken jordisk skjebne som skulle tilfalle meg, vil jeg alltid være fri!

Jeg tror vi alle bør strekke oss etter å bli patriarker og matriarker av vår families dynasti. At vi alle tilber staten fremfor å bygge solide familier med dynastiske egenskaper og varige verdier, er for meg stusselig. Jeg vil tenke større! Jeg vil bygge noe varig, og jeg vil eie fruktene av mitt arbeid. Jeg vil også selv bestemme hva som er mine filantropiske ambisjoner. Til helvete med Støre sin moralisering og diverse støtteordninger til tulleorganisasjoner! Jeg støtter ikke dem, og pengene som går til slikt er blodpenger! For de er stjålet i den hensikt å kjøpe stemmer blant slavefolket. Blant de som tenker smått!

Hva med deg? Hvor fremmed er du for disse tankene? Er du et autonomt menneske, eller en marionett?