Årsrapport for 2021

Vi oppnådde de fleste mål for 2021, men likevel var dette året fryktelig tungt. Vi sparte ca. 54 % av lønna, gav bort 5 % til filantropiske prosjekter og trente, spiste og leste noenlunde slik et sunt individ bør etterstrebe. Likevel opplever jeg at min verden «går under». Det er en makro observasjon basert på min sterkeste verdi, frihet!

Hva skjedde med friheten?

Poenget med «Frihetsfondet» er å kjøpe frihet. Det har aldri handlet om penger for pengenes skyld, men penger for frihetens skyld. Siden har jeg erkjent at det er mange former for slaveri, eller mangel på frihet. Ikke bare det kroniske behovet for arbeid for generelt livsopphold, men også menneskelige (eller tør jeg si dyriske) tilbøyeligheter, statelig tvang i form av urimelige påbud/forbud, skatter og overformynderi. Mangel på, eller feil kunnskap er også en potensiell slavedriver, noe den eskalerende tendensen til konspirasjonsteorier bærer vitne om.

Balansen mellom disse slavedriverne; penger, tåpelige tilbøyeligheter, kunnskapsløshet, predatorisk skatt, urimelige lover og overformynderi har man historisk søkt via filosofi, religion og politikk. Miksen har blitt kultur i det enkelte land, og miksen varierer i stor grad fra land til land og fra tid til tid. Denne miksen har endret seg mye på kort tid.

Det er jo nå slik i Norge, at vi begrenser individets potensielle idioti med velferdsstaten. De fleste, meg inkludert, finner det fornuftig. Dog er det en grense også her, for dersom velferdsstaten blir for stor, blir byrden til de som betaler for den urimelig. Frihet til å ta dumme valg kan lett resultere i slaveri. Luksusfellen har skjenket oss mange til dels komiske eksempler på det. På den andre siden så koster volatilitetsundertrykkelsen velferdsstaten skjenker dets klienter også frihet. Mange lover har etter hvert blitt til for å «beskytte» folket mot seg selv. Det er dette kineserne oppnår med sitt «social credit system». Jeg tror derfor optimal frihet finnes i balansen mellom slavedriverne.

De siste årene har vi som Nordmenn virkelig gitt fra oss mye frihet til politikerne. Samfunnet har blitt stengt ned flere ganger med varierende grad av intensitet og nødvendighet. Vi har begynt å flørte med segregeringspass og har notorisk vært på jakt etter syndebukker, enten de har vært joggere, hytteturister, gjestearbeidere eller uvaksinerte. Samtidig har skattenivået vært økende, inflasjonen har tiltatt og vi er alle blitt offer for en fullstendig feilslått europeisk energipolitikk i form av mangegangeren i strømpris.

Det er mulig du som leser dette tenker at alt dette er fint. Du ønsker segregeringspass (og blir nokså provosert over at jeg kaller det nettopp det), du mener skattenivået må opp og at vi må være solidariske med tyskerne mens de slår av alle atomkraftverkene sine. Kanskje du hater joggere og syntes hytteturister, uvaksinerte, gjestearbeidere og sikkert en hel haug med andre arbitrære grupper som ennå ikke har fått unngjelde massemedienes heksejakt er noen råtne typer som fortjener gapestokken. Dog bør du stoppe opp å reflektere over at denne ondskapen vil føre til ytterligere polarisering og at det fort kan bli din tur. I alle fall om du står for noe selv, og ikke bare er en moralsk trendfølger.

Det kan nemlig fort bli vanlige folks tur!

Jeg tar dette tungt, for frihet og respekt for det enkelte individ er verdier jeg setter langt høyere enn pengene i Frihetsfondet eller sikkerheten myndighetene selger i bytte mot friheten. Poenget med Frihetsfondet er økonomisk frihet, men det er slett ikke den viktigste formen for frihet. Ei heller er den viktigere enn individuell verdighet, dyd eller respekt.

Skatten har også økt drastisk på aksjegevinst og utbytte. Da Sigbjørn Johnsen var finansminister var den 27 prosent (22 % for investeringskonto). Nå er den 35,2 prosent. Samtidig har maksinnskudd i IPS (individuell pensjonssparing) blitt redusert fra 40 000 til 15 000 nå i år. Dette stikker selvsagt kjepper i hjulene for min langsiktige økonomiske plan.

Dette er hovedproblemet med dagens politiske orden. Det gjøres drastiske endringer i skatt og pensjon omtrent årlig. Det gjør det håpløst å planlegge for fremtiden, og gir meg opplevelsen av tapt frihet. Jeg vil være herre over egen fremtid, men isteden er det de stadig mer makt- og reformkåte politikere som råder.

Det store makrobildet

Pengetrykkinga i USA starta allerede i september 2019 (grønn pil), men tiltok kraftig da Covid-krisen inntraff. Siden har markedet nesten uten unntak gått opp. Nå sier FED (Federal Reserve) at de vil redusere pengetrykkinga (sin balanse) og øke rentene. Det har de gjort før også. Etter finanskrisa startet FED med å øke rentene i 2015. Det ble noe volatilitet, og det skyldtes også oljeprisfall og kredittinnstramninger i Kina. Markedet tålte en god del renteoppgang, men knelte raskt når FED forsøkte å redusere sin balanse i tillegg til å øke rentene. Begrepet «the christmas massacre» er knyttet opp mot denne hendelsen. Jeg husker dette spesielt godt, for jeg hadde på forhånd studert sesongmønstre i markedene – og oppdaget da at markedet ofte gikk svært godt fra og med midten av desember og et stykke inn i januar. Dette året ble virkelig unntaket, og jeg hadde heldigvis ikke agert på min nyervervede «kunnskap».

Nå planlegger FED å redusere pengetrykkingen, men altså kun hastigheten. De skal fortsette å trykke, noe de trolig må. De Amerikanske statsfinansene er ikke gode. Myndighetene har en gjeld på ca. 122 % av BNP, noe som trolig kun kan håndteres ved hjelp av inflasjon. Gjelden må reduseres og renta må holdes lav. Hvis markedet overkjører FED og krever høyere rente, så går dette galt.

De siste ukers markedsvolatilitet, da særlig innen crypto- og teknologisektoren skyldes nettopp frykten for høyere rente og mindre løs pengepolitikk. Inflasjonen biter også Amerikanerne voldsomt, og presidentens oppslutning har vært fallende siden mars 2021. Hans polariserende Covid håndtering har neppe hjulpet, ei eller fadesen i Afghanistan. Krigen mot terror var ikke veldig vellykket, og krigen mot narkotika går heller ikke så bra. Tatt i betraktning at myndighetene ved FDA (Food and Drug Administration) i stor grad kan lastes for Opioid bølgen som rammet særlig Appalachia etter at de godkjente opioidet OxyContin som smertestillende også ved mildere smerte. Poenget ved å nevne dette er at tilliten til institusjonene er generelt fallende og årsaken er flere tilfeller av grov korrupsjon med katastrofale følger. Jeg tror dette på sikt vil føre til revitalisering eller skroting av nevnte institusjoner, noe det helt sikkert vil bli bråk rundt i et stadig mer splittet USA.

S&P nektet for at sub-prime lånene var råtne før finanskrisen og graderte de trippel A gjentatte ganger og bidro dermed til å blåse opp finansboblen med de katastrofale følger det brakte. FDA sin opioid krise skyldes samme aversjon mot å innrømme feil/korrupsjon og FED nektet for at inflasjonen var et problem i lang tid før de omsider måtte endre retorikken. Det har også vist seg at innsidetrading i FED og kongressen har vært snarere regelen enn unntaket. Vedrørende inflasjonen, så har jeg gjentatte ganger på bloggen hevdet at den har vært ønsket fra politisk hold. De MÅ ha inflasjon for å redusere sin gjeldsbyrde og for å øke sine skatteinntekter. Inflasjon er et stort problem for den minkende middelklassen og den økende populasjonen av fattige. Nå må President Biden late som at inflasjonen ikke er ønskelig (og den er åpenbart høyere enn han ønsker også). Problemet er at bekjempelse av inflasjon vil føre til mindre likviditet og høyere rente, noe aksjemarkedet åpenbart sliter med å fordøye.

Katta er ute av sekken. Gjentatte nedstengninger i hele verden kombinert med stimuli penger har ført til den uheldige miksen av redusert tilbud av varer og tjenester kombinert med økt etterspørsel. Legger man til under-investeringene i energi og nedstengning av fossil- og til dels kjernekraft samt at babyboomer generasjonen pensjoneres fra arbeidsmarkedet, så får man ytterligere inflatorisk press.

En av primærdriverne av disinflasjon de siste førti årene har vært arbeiderarbitrasjen som følge av utflagging av industri og mer nylig, service tjenester. Som regel beskrives dette som globalisering, men arbeiderarbitrasje er mer dekkende dersom du ikler deg rollen som en industriarbeider uten jobb. Dette er en av de store gruppene som stemte på Donald Trump og som også ville ha tjent mest på å få disse jobbene hjem igjen. Trump sin handelskrig med Kina ble midlertidig stanset av pandemien og nedstengningene som fulgte. Siden har handelsbalansen svekket seg ytterligere mot Kina, noe de enorme køene ved verdens havner også bærer vitne om. Dog er det ingenting som tyder på at Biden er noe mer Kina-vennlig enn hva Trump var.

Selv om industriproduksjonen hadde flagget tilbake til USA som følge av stadig mer proteksjonistisk politikk, ville trolig få av jobbene gjort det. Teknologi og automatisering er absolutt disinflatorisk, og ville ført til behov for betydelig færre arbeidende hender enn hva man erindrer fra tidligere tider. Dette er selvsagt tragisk for de det gjelder, men også for alle andre da jeg betrakter denne blemma som en av hovedgrunnene til polariseringen i USA.

Etter Berlin murens fall akselererte globaliseringen ytterligere og vi fikk «just in time economics». Dette var selvsagt svært lønnsomt da behov for lager ble redusert og logistikk optimalisert. I lys av pandemiens herjinger og åpenbaringen om den mangelfulle varesikkerheten for selv de mest kritiske artikler, er det flere som tar til orde for et skifte til «just in case economics». Det er vanskelig å forsvare sårbare, men effektive forsyningslinjer rett etter en pandemi, og jeg forventer strategiske relokasjoner av essensielle fabrikker for å sikre kritiske artiklers tilgjengelighet i kommende kriser. Dette er et skifte i befolkningens kollektive oppfatning og er selvsagt også inflatorisk.

Om ikke tillitskrise, pandemi, inflasjon og intern polarisering var nok, så har vi også krigshissing rundt Ukraina, borgerkrigslignende tilstander i Kazakhstan med Russisk innblanding og nylig vulkanutbrudd utenfor Tonga i Polynesia. Det kan se mørkt ut, men det er mulig å være forsiktig optimist likevel.

Pandemien

Jeg tror faktisk pandemien straks vil være over. Omicron smitter enormt, men fører til langt færre sykehusinnleggelser og enda færre dødsfall. Jeg mener den opprinnelige Alpha varianten hadde en dødelighet på ca. 1,5 %, Delta 0,4 % og Omicron tilnærmet null prosent (tall varierer i ulike datasett i ulike land, du vil sikkert være i stand til å finne andre tall). Det betyr ikke at Omicron ikke vil skape problemer fremover, men at disse problemene er av en mindre alvorlig karakter. «Alle» vil bli smittet, noe som vil føre til naturlig immunitet. Jeg er klar over at flere har blitt smittet av Delta for så å få Omicron senere. Det skyldes at Omicron er en annen variant og at tidligere opparbeidet immunitet ikke er hundre prosent effektiv på denne. Hvorfor tror jeg Omicron da er slutten på pandemien?

Hver variant har hittil vært mindre dødelig og mer smittsom. Vi har nå kommet til en variant som kun gir forkjølelsessymptomer i de aller fleste tilfeller. For at Omicron skal bli utkonkurrert evolusjonistisk av en fremtidig variant, må denne være enda mer smittsom og da trolig også enda mindre dødelig. Kommende varianter vil trolig være noe vi vil leve med uten at det vil få voldsomme konsekvenser for den enkeltes frihet eller helse (med mindre myndighetene nekter å gi oss friheten tilbake).

Jeg er selvsagt ingen virolog. Jeg gjentar kun informasjon opparbeidet via ulike informasjonskanaler samt historisk forståelse av tidligere tiders pandemier. Jeg kan ta feil, men håper intenst så ikke er tilfelle. Hvis dette inntreffer, så er det også potensielt inflatorisk da den kollektive psyken fra «the roaring twenties» lett kan returnere.

Altså holder jeg på inflasjonstesen som en sekulær trend, men jeg frykter FED må stanse festen i markedet for å beskytte Bidens integritet i inflasjonsspørsmålet. En dypere korreksjon er altså ikke usannsynlig i mitt hode, men på ingen måte heller åpenbar. Jeg tror altså inflasjonen nå bremser, som følge av innstramninger i pengepolitikken, men at den vil returnere når sentralbankene atter en gang vil redde markedene.

Mine porteføljer

Mine porteføljer kan grovt deles inn slik:

1. Frihetsfondet
2. eToro porteføljen
3. Cryptoporteføljen
4. Andre porteføljer
   • Oppusningsporteføljen
   • IPS
   • Crowdlending
   • Jobb-aksjer

Frihetsfondet

Generelt har det gått bra, men vesentlig dårligere enn indeks. Det skyldes primært at markedet har vært «risk-on» hele året, og at jeg har hatt en stor andel investert i defensive aktiva. Dog skyldes det også dårlig risikohåndtering fra min side. Jeg tror faktisk situasjonen preger intellektet mitt. At samfunnet beveger seg i totalitær retning bekymrer meg slik at evnen til klar tanke nok har forvitret noe.

Jeg har feilet i å håndtere sykliske aksjer. Jeg har hatt for lite olje, selv om jeg har vært svært positiv til sektoren lenge, noe tidligere innlegg bærer preg av. Øvrige råvare-aksjer har bidratt positivt, men jeg burde evnet å få mer ut av disse tradene ettersom det markedet virkelig har kokt!

Gull har overrasket på nedsiden og har sammen med mine hedger bidratt negativt for året. Det er for så vidt greit nok. Jeg forventer ikke å slå markedet i et «risk-on» år som 2021. Med ca. 20 % av porteføljen i edle metaller og ca. 17 % i long-volatility hedger, så kan jeg ikke forvente knallavkastning når markedet koker. Dog skal jeg aller helst klare meg bedre når markedet omsider snur ned, noe som kanskje er i ferd med å bli realiteten i 2022.

eToro porteføljen

Jeg har allerede skrevet en årsrapport for denne porteføljen her på bloggen, og den kan leses her. Kort oppsummert, så var den opp ca. 43 % for året som helhet og den består av crypto, gull, aksjer og indekser.

Det er mulig å investere i denne porteføljen for andre via copy-trading på eToro, og jeg tror oppriktig det kan være fornuftig for enkelte investorer å diversifisere porteføljen ved å allokere noe kapital til aktive tradere på den plattformen. Man kan f.eks. spre eToro kapitalen på åtte ulike tradere, og dermed oppnå samme potensielle gevinst – og selvsagt også tap, som disse genererer for seg selv. Det bidrar til diversifisering, og gir tilgang til strategier som i liten grad er tilgjengelig i klassiske fond og ETFer. Plattformen ligner litt på Shareville, men har et internasjonalt fotfeste og opererer uten normal kurtasje. Hvis du ønsker en internasjonal portefølje, så kan eToro være riktig for deg også fra et kostnadsperspektiv.

Skulle du ønske å etablere en konto på eToro, så bruk gjerne denne lenken. Da tjener jeg noen kroner på det. Skulle du ønske å følge meg også, så kan du søke opp AliasCryptus på plattformen, eller trykke her.

Vær oppmerksom på at 67 % av alle småsparere taper når de handler CFDer hos denne tilbyderen. Du bør også vurdere om det er hensiktsmessig for deg å ta en slik risiko med dine penger.

Cryptoporteføljen

2021 var virkelig året da denne smalt oppover. I skrivende stund aner jeg faktisk ikke hvor mye jeg har tjent. Det er noe jeg må se nærmere på når skatten skal rapporteres. Dog vet jeg det er et tresifret antall prosent.

Jeg har nesten aldri skrevet noe om denne porteføljen, noe som skyldes dens noe vanskelige og fleksible natur. Her har jeg virkelig utfordret meg selv med;

1. Mining av crypto aktiva.
2. Aktiv manuell trading
3. Bot-trading (50 botter trader ulike crypto-kryss 24/7).
4. Ulike renteplattformer (både på stablecoins og «vanlig» crypto). Lenke til innlegg tidligere blogginnlegg om dette.
5. Diversifisering i ytterligere alternative aktiva.

Jeg betrakter cryptoporteføljen sammen med eToro som min «bedrift». Jeg tar vesentlig høyere risiko der, og kompenserer således ved å ta noe lavere risiko i porteføljen jeg kaller Frihetsfondet.

Andre porteføljer

IPS (individuell pensjonssparing) var opp ca. 15 %, oppusningsporteføljen utviklet seg flatt, crowdlending ble igangsatt igjen, men utgjør foreløpig en veldig liten andel av vår totale kapital. Jobbaksjene tusler og går og gir godt utbytte.

Mål for 2022

I 2021 brant jeg og en god venn mange timer på å utvikle og teste crypto-bottene. Jeg håper at det arbeidet skal bidra til et redusert behov for oppfølging av posisjoner i den ekstremt volatile crypto-porteføljen. Målet er å bruke noe mindre tid på markedet og øke kvaliteten på tradene. Frøet for dette målet er sådd, men må selvsagt følges opp også neste år.

Jeg ønsker å videreføre fjorårets sparemål på 52,5 % av nettolønna, samt holde filantropi på 5 %. Jeg trenger å føle meg nyttig, og mitt beskjedne filantropiske bidrag returnerer dessuten noe tilbake. Jeg betaler slett ikke min skatt med glede, for de pengene blir brukt til mye jeg er totalt imot. Mine filantropiske bidrag er på den andre siden en forlengelse av mine verdier og betales selvsagt også frivillig. Et frivillig offer kan ikke sammenlignes med tvangsbetalingene myndighetene krever. Opplevelsen av mening og nytte er dermed en annen.

Videre ønsker jeg å sluttføre planen om oppussing, boligutvidelse og utleiedel. Jeg forventer derfor at mesteparten av sparingen vil gå til dette formålet.

Oppsummering

Jeg har vært aktiv i 2021, noe som normalt gir meg opplevelsen av mening og lykke. Likevel kjenner jeg på nedtrykthet som følge av de frihetsberøvende tiltakene sammen med de predatoriske skatteøkningene. Jeg er utmerket klar over at de aller fleste vil ha null forståelse for mitt synspunkt vedrørende dette, men det gjør faktisk saken verre for meg, ikke bedre.

Likevel er jeg fornøyd med årets resultat rent objektivt. Avkastning, sparing og utvikling av crypto-botter har gått bra og har vært gøy å holde på med. Det har blitt langt mindre blogging enn hva jeg forventet for et år siden, noe som nok også kan tilskrives min noe ugreie opplevelse av dagens tilstand. Jeg håper intenst at siste to års kollektivistiske jakt på syndebukker ikke arter seg til noe mer. Inntil fremtiden når oss, ønsker jeg dere som alltid alt godt inn i det nye året. Hvis du som leser dette også deler mitt noe dunkle syn på dagens strømninger, så husk at det er to former for post-traumer. Post-traumatisk stress og post-traumatisk vekst. La oss sikte mot vekst, og bevare troen på en annen, bedre og friere fremtid.