Diversifisering – En gratis lunsj

Vi investorer tror stadig vi ser gratis penger på gata. Forlokkende investeringer med prospekt om herlige dryss av avkastningskroner i nær fremtid. Den slags eufori er på sin side noe som sjeldent varer. Disse gratis pengene på gata er slett ikke alltid gratis. De har det med å gå surt, og er man investert for tungt, kan formuen gå opp i røyk.

De fleste «tøffe» markedsdeltakere vil til slutt lære dette – smertefullt! Problemet med lærdommen er at den er knyttet mer mot visdom enn kunnskap, noe som vanskeliggjør overføringen av dens budskap. Distinksjonen visdom og kunnskap er noe flytende, men vi alle vet at håndtering av kjærlighet, mat, alkohol, dataspill, poker og kreditt – alt dette, og mer til, krever ikke bare IQ og en hylle med bøker på innsiden av hjernebarken. Nei, visdom er langt mer enn som så. Visdom er summen av praktisk anvendt intelligens, erfaring, selvbeherskelse og disiplin over tid. Ingen er uvitende om hva en sunn kropp krever, men de færreste besitter en – og de færreste undrer seg over hvorfor. Selvbeherskelse og disiplin over tid er noe vi mennesker alltid har slitt med. Kombiner det med relevant erfaring og anvendt intelligens, så skal du se at det er svært få som passerer igjennom det nåløyet!

Visstnok er det høyt utdannede, typisk mannlige leger og ingeniører, som står for mange av de mest katastrofale investeringene. Hybris rammer kun dem som har meritter å vise til, og leger og ingeniørers intellektuelle meritter er velkjent og allment anerkjent. Menn er også langt mer risikovillige enn kvinner generelt, noe som forsterker effekten av det intellektuelle hovmod merittene kan føre til.

Selv er jeg en mannlig ingeniør med et tidvis oppblåst selvbilde. Jeg gjør riktignok mitt ytterste i å praktisere ydmykhet, men det er på ingen måte naturlig for meg. Jeg har begått mange feil i markedet (og ellers), men er ikke tilbøyelig til å kapitulere av den grunn. Jeg har lært mye, men er heldigvis klok nok til å erkjenne at jeg har langt mer å lære enn jeg allerede har lært. Jeg har tidligere vært en «tøff» markedsdeltaker, men jeg fikk svi for disse «tøffe» strategiene – og praktiserer nå derfor en langt mer diversifisert strategi. Ed Seykota sa det i “Market Wizards”:

There are old traders and there are bold traders, but there are very few old, bold traders.

Ed Seykota

Det at jeg har tatt ned risikoen i porteføljen siden 20-årene, er også sammenfallende med normal adferd for voksne mennesker. Ansvaret vokser med alderen. Barn blir til, og tiden betraktes som langt mer dyrebar. Likevel er det ikke bare den brente siden av meg som har erkjent dette. Det er faktisk historisk og matematisk gode grunner til å være veldiversifisert, både innad i, og på tvers av aktiva klasser.

Diversifisering av aksjeporteføljer

På Nordnets (affiliate link) sosiale plattform Shareville, er det mange aktører med porteføljer bestående av 1-4 aksjer. Ofte er disse aksjene også i samme bransje, eller deler karakteristikk på andre måter. Mange ferske aksjespekulanter går etter utbomba aksjer eller aksjer med veldig stor oppside fremfor aksjer med moderat oppside og sikker inntjening. Det forstår jeg utmerket godt, for jeg gjorde dette selv. Jeg har til og med klart å triple porteføljen min med slike veddemål. Problemet er bare at den nærmest brant ned til grunnen da en serie «uforutsette hendelser» inntraff.

En slik erfaring fører til refleksjon. Hvor mye kan man egentlig vite om et aksjeselskap? Holder det forresten å vite alt om selskapet? Kanskje må en studere hele markedet med både konkurrenter og råvarer for å kunne danne seg et fullstendig bilde? Hvor forutsigbare er forresten rammevilkårene til bedriften? Vil politikerne vedta ugunstige reguleringer, eller er det noen nye EU direktiv på vei? Er etterspørselen etter bedriftens produkter ventet å øke i fremtiden og hvor sikker kan en være på det? Kan bedriften være et nytt Nokia? Det store spørsmålet, og summen av de øvrige er:

Hvor mange prosent av et investeringsutfall skyldes dyktighet, og hvor mange prosent skyldes flaks?

For tradere er det spørsmålet litt enklere å svare på enn for mer langsiktige investorer. En trader vil typisk gjennomføre mange flere handler, og kan dermed samle verdifull statistikk på forholdsvis kort sikt. Dog er det helt annerledes å trade et oppadgående marked enn et nedadgående. En trader kan prestere bedre i én markedssyklus enn en annen, og en syklus kan vare i svært mange år. Likevel står jeg for at tradere mottar hyppigere feedback, og kan derfor tidligere enn en investor slå seg på brystet å si; «jeg har mer dyktighet enn flaks».

Warren Buffet er selvsagt ingen trader og han har alltid hevdet at det er greit å ha alle eggene i en kurv, gitt at man passer godt nok på kurven. Det har han åpenbart også gjort, for mannen leser visstnok 80 prosent av dagen og han har fantastiske resultater å vise til. Det er neppe flaks! Samtidig må vi erkjenne at han ikke eier REC, NAS eller NEL, men kvalitetsselskaper med nokså sikker inntjening i monopollignende posisjoner. Det er en strategi jeg selv ikke følger, men som jeg har stor respekt for. Det jeg vil frem til er at konsentrerte (ikke veldig diversifiserte) porteføljer er lurt nok gitt at man har bygd de opp av kvalitetsselskaper med sikker inntjening. Konsentrerte porteføljer av ønsketenkning er dog noe jeg vil fraråde.

Tradere er på sin side avhengig av at porteføljen ikke blir for bred. Det er grenser for hvor mange posisjoner man kan følge med på samtidig. Vellykkede tradere tenker og agerer helt annerledes enn nyforelska NEL og REC aksjonærer. De forholder seg kategorisk agnostisk til underliggende selskap, og handler basert på teknisk analyse, sentiment og intuisjon. Det er en kunst å trade, men samtidig svært farlig. De aller fleste taper penger på kortsiktig spekulasjon, likevel er det nettopp dette mange nybegynnere forsøker seg på. Jeg har selv gode resultater å vise til, før alt gikk i dass. Det er en erfaring jeg deler jeg med mange! Likevel erkjenner jeg at enkelte har evolvert til begavede tradere. Jeg vet mindre om dette enn jeg åpenbart skulle ønske, men jeg tror det som er skjedd, er at disse personene over tid har utviklet en markedsintuisjon. En intuisjon bygd på bevisst og ubevisst erfaring over mange år.

Det er utrolig mange velmenende råd for oss investorer. Selv gir jeg noen, men erkjenner samtidig at jeg ikke besitter de nødvendige meritter til å befeste mine bastante påstander. Likevel vil jeg hevde at porteføljer med veldig få aksjer aller helst bør være for gøy eller læring. Setter du flere årslønner i et par aksjer, så kan det gå svært dårlig – eller veldig bra. Personlig vil jeg anbefale å vurdere nedsiden før man lar seg blinde av oppsiden, for nedsiden vil omsider ramme en slik investor. Jens Ulltveit Moe kastet nylig kortene i REC. Det kan til og med se ut til at han solgte på den absolutte bunn. Det kan koste en investor dyrt å være konsentrert. I hans tilfelle, ca. en milliard!

Diversifisering av fondsporteføljer

De fleste betrakter et bredt indeksfond som tilstrekkelig diversifisering. Jeg har lenge hevdet at så ikke er tilfelle, noe jeg nå vil forsøke å vise. For at dette skal gi mening, må man først definere et formål med porteføljen. Siden mitt mål er finansiell uavhengighet, så velger jeg å fokusere på nettopp det formålet videre i teksten. Hvis man er en maskin som ikke trenger pengene før om tretti år, så er saken noe annet. Jeg tror de fleste investorer er mennesker med følelser som kommer til å se på porteføljen hyppig nok til at den påvirker dem. Da gjelder det å ta en risiko som er i overenstemmelse med både mål, psyke og porteføljestørrelse. Jeg vet at alle leser dette som; «jaja, hørt det før – gjelder ikke meg», men det gjelder nesten helt sikkert deg også!

Alle som søker finansiell uavhengighet snakker om 4 % regelen. Altså regelen om at du kan trekke ut 4 % av porteføljens opprinnelige verdi hvert år uten å gå tom for penger straks finansiell uavhengighet er oppnådd. Dette til tross for at aksjemarkedet (representert ved S&P-500) historisk har returnert ca. 10 % nominelt (før inflasjon). Årsaken til at man historisk ikke har hatt mulighet til å ta ut mer skyldes indeksens volatilitet. Det har vært flere historiske tilfeller av ti-år, med negativ avkastning. Det seneste tilfellet er markert på grafen nedenfor. Fra og med mars år 2000 til og med mars 2013, var avkastningen tilnærmet null (utbytte ikke medregnet). Se for deg at du skal trekke ut 4 % hvert år i denne berg og dalbanen. For det første blir det nesten 8 % av porteføljens verdi i de to markedsbunnene representert med teknologibobla og finanskrisen. For det andre må det åpenbart føles enormt ubehagelig å spise de korna du helst burde ha sådd året derpå!

Spørsmålet er om det i det hele tatt er sannsynlig at du hadde orket å være med på denne reisen. Trolig hadde du solgt på et skikkelig ugunstig tidspunkt og forsøkt å få en vanlig ni til fem jobb. Problemet er bare at tilgjengeligheten av ni til fem jobber i bunnen av ei krise er relativt laber!

Portefølje 1 – Alle aksjer i USA

Hvis du isteden hadde eid det som https://portfoliocharts.com/ definerer som «total stock market» i USA (langt bredere enn S&P-500), ville porteføljen besittet følgende egenskaper:

Hvis du studerer grafen «Years To Permanently Recover», så ser den fryktelig kaotisk ut, noe tilværelsen til investoren trolig også var. Hver enkelt linje representerer et fall i indeksen. Du kan se at de fleste nedturer avsluttes etter ca. 6 år, men enkelte varer mye lengre. Det dypeste fallet er på hele 49 % og tok hele 13 år å gjeninnhente. “Withdrawal Rate” grafen viser også det alle “FIRE” blogger har hevdet. Det har historisk vært trygt å ta ut 4 % av porteføljens opprinnelige verdi dersom du har vært investert i Amerikas totale aksjemarked.

Portefølje 2 – Verdensindeksen

Mange investerer i bredere indeksfond enn kun den amerikanske. Verdensindeksen blir stadig trukket frem som den klokeste investeringen for folk flest, noe som kanskje er mulig – hvis man også antar at folk flest har mage for halvering av porteføljen etterfulgt av tolv år lang ørkenvandring og samtidig er for inkompetente til å kjøpe mer enn et fond.

Jeg har i simuleringen nedenfor tastet inn at verdensindeksen besitter følgende aktiva:

• 56 % – USA
• 34 % – Utviklede markeder uten USA
• 10 % – Fremvoksende markeder

Denne diversifiseringen hjelper nesten ingenting! Riktignok reduseres det dypeste fallet med 2 % og det tar «kun» 12 år å gjeninnhente fallet, men så faller også avkastningen fra 8 % til 7,7 %. Tross alt er det positivt at nedsiderisikoen reduseres, men bidraget er nærmest neglisjerbart og kanskje heller ikke statistisk signifikant.

Portefølje 3 – Enkel fondsdiversifisering

Jeg er klar over at min egen porteføljestrategi er litt komplisert, derfor vil jeg heller ikke anbefale den til så mange andre enn meg selv. Porteføljen jeg har satt opp nedenfor er lett å forstå og vedlikeholde. Den består av følgende aktiva:

• 25 % – USA
• 20 % – Utviklede markeder utenom USA
• 15 % – Fremvoksende markeder
• 15 % – REITS (amerikansk eiendom)
• 15 % – Gull
• 10 % – USA små verdiselskaper

Porteføljene oppsummert

Grafene taler for seg selv. Det er åpenbart ikke dumt å diversifisere, og da ikke bare i en aktiva klasse, men og på tvers av dem. Det er blitt sagt at den eneste gratis lunsjen i finans er diversifisering. Det har overnevnte grafer vist, og det er sannelig litt av en lunsj! Ikke bare oppnådde vi bedre avkastning enn verdensindeksen, vi reduserte også volatiliteten drastisk med det til følge at vi gikk fra tolv års ørkenvandring til fem. Det fører selvsagt også til at vi kan ta ut 5,8 % istedenfor kun 4,1 %. Det betyr igjen at du kan kalle deg selv finansielt uavhengig mange år før tiden, for du trenger ikke spare like mye når du kan trekke ut over 40 % mer enn 4 % regelen tilsier! Diversifisering er åpenbart utrolig mye bedre enn folk flest er klar over. Rett og slett en gratis lunsj!

	Portefølje 1 USA	Portefølje 2 Verdensindeksen	Portefølje 3 Diversifisert
Gj.snitt. årlig avk.	8,0 %	7,7 %	8,0 %
Standardavvik	17,0 %	17,4 %	14,5 %
Maks tap	49,0 %	47,0 %	34,0 %
Lengste tapsrekke	13 år	12 år	5 år
Sikker utbetaling	4,1 %	4,1 %	5,8 %

En annen potensiell følge av diversifisering, er at man kan gire opp porteføljen til det standardavviket man er komfortabel med. I vårt tilfelle falt ikke det årlige standardavviket så mye, men hadde vi tilført lange statsobligasjoner, ville vi klart å få redusert det betraktelig. Det er dette Nordnet Smart fondene gjør, og er også hva Ray Dalio har gjort med sine All Weather porteføljer.

Tolkning

Hovedproblemet for oss investorer er at vi kan “spå” om fortiden, men fremtiden er og forblir mørklagt. Det er som det pleier å stå i fondsprospektene: “Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning”. Det burde nok også ha stått; “historisk korrelasjon er ingen garanti for fremtidig korrelasjon”. Statistikk kan ikke si noe sikkert om fremtiden, men jeg tror logikk noen ganger kan det. Det er etter min vurdering logisk at gull ikke korrelerer med aksjer. Gull har tross alt fungert som hedge siden Gilgamesh av Sumer sin regjeringstid. Og ettersom gull er noe fullstendig annet enn aksjer, er det naturlig å forvente at aktivaene forblir ukorrelert også i fremtiden. Det samme kan sies om eiendom, korn, kontanter, obligasjoner og Bitcoin. Jeg tror oppriktig at diversifisering er det klokeste man kan gjøre som investor. Det gir bedre nattesøvn, lavere standardavvik, kortere og mindre bratte krakk og potensielt høyere avkastning. Ikke minst øker det den potensielle porteføljeutbetalingen, noe som er helt sentralt for alle som søker finansiell uavhengighet.

Forutsetningen for at diversifisering skal fungere, er at aktivaene i porteføljen er tilstrekkelig ukorrelert. Det beste er om du finner ulike aktiva som stiger i verdi dersom aksjemarkedet faller. Gull er ikke alltid en god hedge, men svært ofte. Lange obligasjoner er en bedre hedge, men ettersom rentene nå er så lave, så blir avkastningspotensialet til porteføljen svært svekket av disse. Når så aksjemarkedet faller, så ønsker du at gull og obligasjonene stiger. Etter en passende tid, så rebalanserer du, for hvis aksjemarkedet har falt for eksempel 30 % og gullet har steget 10 %, så vil du ha veldig mye mer gull, og veldig mye mindre aksjer enn opprinnelig. Når du så rebalanserer, så ønsker du at aksjemarkedet skal stige, så selger du litt aksjer, for så å rebalansere igjen. I grafene over er rebalanseringen gjort årlig i slutten av desember.

Avslutningsvis anbefaler jeg å se dette klippet, der Ray Dalio forklarer diversifisering på en skjematisk og god måte. Mannen har skapt en formue på diversifisering, og er således en helt annen type investor enn f.eks. Warren Buffet. Selv har jeg intet annet enn dyp respekt for dem begge, men Ray Dalio sin tilnærming er langt enklere å replisere. Jeg leser ikke 80 % av dagen – og det gjør neppe du heller. Dog er vi begge i stand til å kjøpe mer enn bare aksjer og aksjefond.

Selv handler jeg alt på Nordnet, for der får du kjøpt både gull, sølv, Bitcoin, aksjer og det meste annet en veldiversifisert investor behøver. Blir du kunde via linken ovenfor, så tjener jeg noen kroner på det.