Hva er en aksje?

Til nå har vi etablert energitid som en begrenset personlig ressurs, nærmere bestemt den tiden av døgnet du orker å yte effekt. De aller fleste i arbeidsfør alder selger brorparten av sin energitid til bedrifter som i neste instans forsøker å raffinere denne og således ende opp med sluttproduktet positivt driftsresultat. Heldigvis for kapitalister som oss så trenger bedriftene kapital for å finansiere driften. Kapital som vi er villige til å tilby gitt at vi får en anselig andel av fremtidig avkastning. Med kjøp av energitid mener jeg altså kjøp av aksjer. Man kan åpenbart kjøpe andre finansielle instrumenter å oppnå avkastning også på dem, men aksjer tjener som et godt eksempel til min tidligere etablerte energitidsanalogi. Kjøp av energitid er på mange måter kjøp av den energitiden de ansatte yter i bedriftene. La oss ta et par skritt tilbake for å virkelig etablere hva en aksje er og hvilken funksjon børsen har for samfunnet for øvrig.

En gründer har satset sparepengene sine på en idé. Det har gått noen år, idéen har modnet og gründeren tar skrittet og etablerer et AS (aksjeselskap). Det blir straks åpenbart at sparepengene ikke strekker til. Han kontakter sin lokale sparebank som informerer han om hvilket lånemuligheter de kan tilby. Problemet er at banken ikke kan låne han beløpet uten pant i selskapets eiendeler, og sparepengene som nå er aksjekapital gir for lite sikkerhet for banken. Altså trenger gründeren egenkapitalforhøyelse. Han kontakter så ulike bekjente og blir enig om at de skal få et visst antall aksjer i hans selskap gitt at de øker egenkapitalen i tilstrekkelig grad til at banken godtar pantet og finansierer resten.

Etter noen år har selskapet vokst og behovet for kapital er igjen tilstede. Bedriften ønsker å utvide produksjonen sin og trenger i den forbindelse ny egenkapital for å finansiere veksten. Gründeren velger da en såkalt IPO (initial public offering). Et meglerhus tilrettelegger med et prospekt og publiserer dette til offentligheten. «Alle» kan dermed delta i tilbudet å kjøpe aksjer i gründerens bedrift. For at fremmede private aktører skal ønske å binde opp sin kapital i en bedrift som kanskje må vokse så mye som ti år før første utbytte (hvis selskapet i det hele tatt overlever) er det helt sentralt at disse aktørene får solgt sine aksjer underveis. Det er her børsen kommer inn i bildet.

I børsens åpningstid handles aksjer elektronisk hvert sekund. Handelen skjer typisk på to måter. Ved åpning og stengning av børsen er det en åpnings- og sluttauksjon. Her går det ofte et stort volum med aksjer på den prisen flest auksjonsdeltakerne aksepterer. I handelen ellers i åpningstiden kan du tenke deg kjøpere og selgere på hver sin side av ordreboken. Åpenbart står selgerne med en høyere pris enn kjøperne. Kursen beveger seg opp typisk når kjøperne blir mer aggressive enn selgerne. Det som da typisk skjer er at salgspostene i ordreboken blir kjøpt suksessivt, kjøperne betaler stadig mer for aksjen og aksjekursen stiger. En aksjekurs er altså siste handelspris på børsen, noe som impliserer at summen av kjøpere og selgere i markedet bestemmer aksjekursen.

Det er her gründerens bedrift tilslutt havner, som en aksje notert på en børs. Noen av hans aksjonærer er investorer, andre spekulanter. Mange er dessuten indirekte eiere via et fond.

Mange forståsegpåere kan reagere med avsky bare konseptet børs eller aksje blir nevnt. Disse vet neppe hvor viktig samfunnsfunksjon nettopp aksjer og børs har. Hvis du forklarer overnevnte til dem vil nok de fleste anerkjenne investorer i det minste som et nødvendig onde, men spekulanter vil de til livs. Da må man gå litt dypere i materien å forklare at investorer i svært liten grad bidrar til å prise aksjen. Husk at kursen kun beveger seg ved kjøp og salg, de som ikke kjøper eller selger påvirker ikke kursen i det hele tatt. Spekulantenes samfunnsoppgave er altså å prise aksjen riktig. Riktig pris er viktig om bedriften nok en gang må reise ytterligere kapital via en emisjon (det heter IPO kun første gangen, påfølgende kapitalforhøyelser kalles emisjoner). Spekulanter og investorer bruker mye tid på å studere regnskap og drift, noe som gjentatte ganger har bidratt til å avsløre ulike former for økonomisk kriminalitet begått av selskapsledelsen. At spekulantene unntaksvis fører aksjekursene ut av det fysiske univers og inn i euforiens ubegrensede himmel eller fryktens jammerhaller i den dypeste avgrunn får være et emne for en senere anledning. Som oftest fungerer kapitalmarkedet akseptabelt.